Bær er frukter som ofte har mange frø og hvor frøene oftest er inne i fruktkjøttet. Bær er gjerne søte og saftige.
Noen bær er små med tynt skall, som blåbær, rips og drue. Andre bær er større og har et skall som minner litt om lær, som appelsinen.
Bær har gjerne en farge som gjør dem lette å oppdage for fugler og mennesker slik at de blir spist. Frøene blir ikke fordøyet i magen men kommer ut med avføringen. Slik blir bærplanten spredd til nye steder.
I botanikken (vitenskapen om plantene) snakker man om bær som en av fire typer frukt. De fire typene er bær, nøtter, belgfrukt og steinfrukt.
Bæret skiller seg ut på flere måter. Det er saftig, kjøttfull frukt produsert fra ett eneste fruktemne. Bær har nesten alltid mange frø. Men det finnes også bær som bare har ett frø, som avokado.
I dagligtale, når vi handler, plukker bær eller lager mat, sier vi bær om flere frukter som ikke er bær slik botanikken definerer det.
- Melbær, heggebær og kirsebær er steinfrukt, alle med ett frø. Bringebær og bjørnebær er sammensatt av mange små steinfrukter.
- Jordbær og rognebær kalles uekte frukt fordi frukten er dannet av noe annet enn fruktknuten.
- Einerbær er en bærkongle.
Bærplukking
Bærplukking er noe mange driver med. I Norge er blåbær, tyttebær, bringebær, markjordbær og molter vanlige mange steder.
Blokkebær, åkerbær, teiebær, bjørnebær og tranebær er også gode, men ikke så lette å finne.
Flere bær som vokser på trær brukes også i mat og drikke. Av rognebær lages gelé. Av heggebær kan man lage vin og likør. Hyllebær kan man lage syltetøy av. Einerbær brukes som smakstilsetning i brennevin og i sauser.
I utmark kan man plukke ville bær som man enten kan spise på stedet, ta med seg eller selge. Retten til å plukke bær er en såkalt allemannsrett som er nedskrevet i friluftsloven. Det gjelder egne regler for plukking av molter.