Ali Ibn Abu Talib, den islamske profeten Muhammeds fetter, adoptivsønn og svigersønn (gift med hans datter Fatima).
I 656 ble han i Medina valgt til den fjerde kalif. Snart etter drog han østover til Basra og Kufa. En farlig rival hadde han i Muawija, den senere grunnlegger av det umayyadiske dynasti, som residerte i Damaskus. Ali var personlig tapper, men det lyktes ham ikke å overvinne motstanderne, især da det oppstod splid blant hans egne folk. Han ble myrdet 661, og begravet i Kufa.
Alis tilhengere
Alis tilhengere, sjiittene (av shiat Ali, 'Alis parti'), brøt med de øvrige muslimer, idet de hevdet at Ali skulle ha vært den første kalif, og han ble betraktet som martyr. Hans sønn, Hussein, som 680 falt i slaget ved Karbala, ble sett på på samme måte, og en intens innlevelse i disse to martyrers kamp og død har til i dag vært et grunnleggende trekk i sjiittisk islam. Sjiittene hevder at et guddommelig lys er overført fra Muhammed til Fatima og Ali, og videre til de følgende ledere av sjia (imamer), som følgelig er ufeilbarlige. Se islam.