Versj. 12
Denne versjonen ble publisert av Geir Thorsnæs 4. august 2014. Artikkelen endret 1082 tegn fra forrige versjon.

Granvin, kommune i Hordaland fylke, i Hardanger, omfatter begge sider av den trange, 10 km lange Granvinfjorden, en arm av Hardangerfjorden, og landet innenfor.

Granvin var fra innføringen av det lokale selvstyret i 1837 navnet på en kommune bestående av de nåværende kommunene Granvik, Ulvik og Eidfjord. Den skiftet navn til Ulvik i 1859, og i 1891 ble nåværende Granvin skilt ut fra denne kommunen. Granvin fikk sine nåværende grenser i 1964 da området Lussand/Kvanndal ble overført fra Kinsarvik. Granvin grenser til Kvam i sørvest, Voss i nordvest og nord, Ulvik i øst og Ullensvang i sør.

Granvinsfjorden skjærer seg mot nordøst inn i gneisfjell av grunnfjellsopprinnelse som faller bratt ned i fjorden. Grunnfjellet er dekket av omdannete kambrosiluriske skifere (fyllitt) i et belte langs kommunegrensen mot Voss i nordvest. Fylittområdet blir bredere i det åpne partiet rundt Granvinsvatnet (24 moh.) innenfor fjordbotnen og strekker seg videre mot nordøst til kommunegrensen mot Ulvik. Mot nord og vest er skiferen dekket av overskjøvne plater av sterkt deformerte, harde bergarter, også dette hovedsakelig gneis. Skyvedekkets øst–vest-front reiser seg i en stupbratt vegg nord for Granvinvatnet, og berggrunnen når i nord opp til 1560 moh. (Olsskavlen) på grensen mot Voss i nordøst. Langs foten av skyvedekkets brattkant fører Espelandsdalen østover til Ulvik. Flere dalfører skjærer seg dypt ned i skyvedekket, særlig Granvinelvas dalføre ovenfor Granvinsvatnet. Granvinelva danner den 120 m høye Skjervefossen. Granvindalen fører gjennom et trangt skar, 262 moh., over til Voss. Også mot Ulvik er det relativt lav passhøyde, 343 moh.

Kommunen har ett tettsted, administrasjonssenteret Eide (Granvin) ved botnen av fjorden med 437 innb. (2012). Dette utgjør 47 prosent av kommunens samlede befolkning. Hovedtyngden av bosettingen finner en fra tettstedet og nordover på begge sider av Granvinsvatnet. For øvrig spredt bosetning.

Granvin har stort sett hatt nedgang i folketallet siden krigen, i tiårsperioden 2004-14 med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot en vekst på 1,3 prosent årlig i Hordaland som helhet.

Granvin er en jordbruksbygd med rike fjellbeiter som utnyttes mest av sau. Det holdes en del storfe. Industrien i Granvin er beskjeden og begrenser seg stort sett til noen bedrifter i trevarebransjen og et slakteri (Vestlandske Salslag avd. Granvin (Ble lagt ned tidlig 2000-talet)). Ca. 31 % av arbeidstakerne har arbeid utenfor kommunens grenser, særlig i Voss. Betydelig turisttrafikk sommer og vinter. Kommunalt kraftverk (1,2 MW) i Folkedalselva på vestsiden av fjorden.

Rv. 7 (Oslo)–Hønefoss–Trengereid–(Bergen) går gjennom Eide og Vallaviktunnelen til Bruravik i Ulvik kommune. Rv. 572 går fra Eide østover til Ulvik og Rv. 13 nordvestover til Voss. Hardangerbanen mellom Granvin og Voss ble nedlagt 1988 (persontrafikken opphørte 1985).

Granvin svarer til Granvin sogn i Ulvik prestegjeld, Hardanger og Voss prosti i Bjørgvin bispedømme, tilhører Voss lensmannsdistrikt i Hordaland politidistrikt og hører under Hardanger tingrett.

Deler av den tidligere jernbanetraseen på Hardangerbanen er i dag sykkel- og gangvei, fra Kollanes til tidligere Nesheim stasjon. Opp til Skjervefossen går det laks og sjøørret. Granvin kirke, langkirke i tre, bygd 1726, med bl.a. døpefont i kleberstein fra middelalderen.

Granvin ble egen kommune i 1891, da kommunen ble utskilt fra Ulvik herad. Det første navnet var Graven kommune, men i 1898 ble navnet endret til Granvin.

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en gull fele, skråstilt venstre mot høyre, mot en grønn bakgrunn; symboliserer hardingfeletradisjonene i kommunen.

Navnet kommer av trenavnet gran, og vin, 'naturlig eng'.

Granvin er en av fire kommuner i Norge som bruker benevnelsen herad: Granvin, Kvam, Ullensvang og Ulvik. Herad kommer fra norrønt herad som betyr bygd.