Kolahalvøya, halvøy i Russland, mellom Barentshavet og Kvitsjøen (Kandalaksjabukta), ca. 100 000 km2.
I geologi og landskapsformer hører Kolahalvøya til Fennoskandia. Den østlige delen er et grunnfjellsplatå i ca. 300 m høyde. I vest når Khibinyfjellene opp i 1191 moh. Nordkysten er isfri og oppskåret av mange fjorder. Halvøya er rik på sjøer og myrer, bl.a. den store innsjøen Imandra.
Sommeren er kort, vinteren lang og hard. I Murmansk er middeltemperatur i kaldeste måned (jan. og feb.) –11 °C, og i varmeste måned (juli) 13 °C. Årlig nedbørmengde er ca. 375 mm. Den nordlige delen av Kolahalvøya består av naken tundra, lenger sør vokser bjørk, videre sørover vidstrakt barskog.
Khibinyjfjellene har en av verdens rikeste forekomster av apatitt og nefelin. Kolahalvøya har også betydelige forekomster av nikkel-, kobber- og jernmalm.
I middelalderen var Kolahalvøya norsk skattland. Fra ca. 1870–1940 levde en del nordmenn langs kysten av Kolahalvøya, se Kolanordmennene. Se forøvrig artikkelen om Murmansk fylke.
Anbefalt litteratur
- Steinar Wikan: Kola - Grenselandet i øst. 2009.