Syntesegass, gassblanding som benyttes som råstoff i kjemisk industri. Utgangsstoff i forskjellige prosesser for fremstilling av flere meget viktige produkter.
Sammensetning
Syntesegass består av gassene karbonmonoksid, CO og hydrogen, H2. Ved bruk tilpasses mengdeforholdet mellom de to komponentene til den aktuelle prosess.
Fremstilling
Syntesegass ble tidligere fremstilt av kull. Etter hvert er rimelige destillasjonsprodukter fra råolje (som nafta og gassolje) samt naturgass blitt de viktigste råstoffene. Et særlig interessant og viktig råstoff i denne sammenhengen er naturgasskomponenten metan, som forekommer i meget store mengder mange steder i verden. Også på norsk kontinentalsokkel er det store forekomster av metan. Ved høye priser på olje og naturgass kan kull igjen bli et aktuelt råstoff.
Den kjemiske reaksjonen ved syntesefremstilling foregår over en katalysator ved høy temperatur og ved tilsetning av vanndamp og luft. Syntesegass blir vanligvis ikke lagret etter fremstilling, men omsettes straks videre til andre foredlingsprodukter. Av syntesegass kan man utvinne de rene komponentene CO og H2, som igjen inngår som sentrale, kjemiske byggesteiner i mange industrielle prosesser. Fremstilling og videreforedling av syntesegass eller enkeltproduktene CO og H2 skjer i store, integrerte prosessanlegg.
Anvendelse
Med basis i syntesegass kan man bl.a. fremstille syntetisk bensin. Syntesegass eller de rene stoffene CO og H2 danner grunnlag for produksjon av kjemiske produkter som metanol, ammoniakk, kunstgjødsel, eddiksyre, forskjellige plastråvarer og butanol, se petrokjemi.
I Norge fremstiller Yara International ASA syntesegass i forbindelse med selskapets produksjon av ammoniakk og gjødningsstoffer.
Se også Fischer–Tropsch-prosessen og syntetisk brennstoff.