Versj. 6
Denne versjonen ble publisert av Kjell-Olav Hovde 14. august 2014. Artikkelen endret 104 tegn fra forrige versjon.

Dmitrij Prigov, russisk poet og kunstner, en av grunnleggerne av moskvakonseptualismen. Prigov ble utdannet til billedhugger ved Stroganov-instituttet i Moskva. Han arbeidet som arkitekt og skulptør, skrev dikt og var involvert i tallrike kunstprosjekter, blant annet performancekunst, sammen med diktere som Lev Rubinsjtejn, Timur Kibirov, Evgenij Popov og Vladimir Sorokin, og kunstnere som Aleksandr Melamid, Vitalij Komar og Il'ja Kabakov.

Prigov har skrevet over 36.000 dikt, ofte ordnet i sykluser med titler som Scener fra det private og offentlige livet, Vers for hver dag, Terrorisme med et menneskelig ansikt, Slagord, Bildet av Reagan i russisk kultur, osv. Inntil 1988 ble Prigovs tekster ikke trykket i Russland, men hørte til undergrunnslitteraturen, det vil si at hans verker sirkulerte som samizdat i Russland og ble smuglet ut og trykket i utlandet (tamizdat). I 1986 ble han arrestert da han, som del av en performance happening, delte ut dikt til forbipasserende på gaten. En kort tid ble han tvunget til opphold på en psykiatrisk institusjon før protester ved dikterkolleger som Bella Akhmadulina førte til at han ble frigitt.

Prigov regnes som en av hovedrepresentantene for moskvakonseptualismen og sots-art-kunsten. Konseptualistene avviser prinsipielt kunstens tradisjonelle oppgave: å representere, fortolke, gi mening til virkeligheten. Kunsten skal frigjøre seg fra all ideologisk, historisk eller kulturell ballast. I den litterære konseptualismen blir ordene stående som tomme skall uten referanse. Klisjeer og stereotyper, spesielt i form av bestemte stiler, diskurser og konkrete uttrykk, er derfor et viktig element i konseptualistisk ordkunst. Her fant moskvakonseptualistene mye egnet materiale i den sovjetiske virkelighet som omga dem. En sentral del av deres prosjekt var å tømme «klisjeene» for ideologisk, historisk og kulturelt innhold, og å kombinere og sette dem opp mot hverandre i stadig nye sammenhenger. På denne måten ble kunsten en strategi for å destruere sovjetiske myter. Etter Sovjetunionens fall ble den russiske klassiske litteratur emne for den samme strategi. Destruksjonen er ikke et mål i seg selv. Målet er å utforske forholdet mellom språk og virkelighet, språk og sannhet, sier Prigov, som også har forfattet tallrike teoretiske tekster om konseptualistisk kunst.