Jernbane, skinnelagt bane for tog.
I 2005 hadde Norge et jernbanenett på 4 077 km. Av dette er 2515 km elektrifisert.Den samlede lengde av verdens jernbaner er ca. 1,1 mill. km (2003), største andel i Nord-Amerika (ca. 277 000 km).
I Norge er jernbanedrift regulert av jernbaneloven av 11. juni 1993 med underliggende forskrifter. Der lovgivningen ennå ikke har åpnet for full konkurranse, er det Samferdselsdepartementet som gir tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane.
NSB og Jernbaneverket
Det statlige jernbaneselskapet Norges Statsbaner ble i 1996 delt i Jernbaneverket med ansvar for kapasitetsfordeling, infrastruktur og trafikkstyring, og særlovselskapet NSB BA med ansvar for trafikkdelen. Samtidig ble Statens jernbanetilsyn etablert for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig jernbanedrift på begge områder.
Etter at Stortinget vedtok å konkurranseutsette NSBs virksomhet, ble NSB i 2002 gjort om til et norsk statseid aksjeselskap som driver gods- og persontrafikk på jernbaner og persontrafikk med buss.
Som en konsekvens av at Norge har implementert EUs jernbanelovgivning, er det nå (per 2014) åpnet for full konkurranse innenfor godstransport på bane og delvis konkurranse innenfor persontransport på bane.
NSB er nå delt opp i en rekke (noen delprivatiserte) datterselskaper: for busstransport (Nettbuss AS), godstransport (CargoNet AS, Ekspressgods), vedlikehold (Mantena, MiTrans), eiendomsforvaltning (ROM Eiendom AS), togrenhold m.m. Morselskapet NSB AS beskjeftiger seg nå bare med persontrafikk på skinner.
Jernbaneinfrastrukturen
Jernbaneinfrastrukturen består av underbygning (planert, fast underlag, tunneler, støttemurer og broer) og overbygningen (ballasten, svillene og skinnene). Overbygningen tar imot de krefter som oppstår pga. belastningen fra togene og temperatursvingningene. Disse kreftene overføres til underbygningen og grunnen.
Sporvidden er den frie avstanden mellom innersiden av skinnehodene, målt 14 mm under skinnetopp. I europeiske land er normalspor (1435 mm) vanlig. Unntakene er Russland (1520 mm), Finland (1524 mm), Irland (1600 mm), Spania og Portugal (1668 mm).
Linjeføringen er bl.a. avhengig av de geografiske forhold. I Norge har hele 25 % av banenettet kurver med mindre enn 500 meters radius, og omkring 75 % ligger i stigning eller fall. Største stigning på hovedstrekning er 25 ‰ (1:40). Den sterkeste stigning på det norske jernbanenettet, 55 ‰ (1:18), har Flåmsbanen (sidebanen Myrdal–Flåm), mens det høyeste punkt, 1237 m o.h., ligger på Bergensbanen, i Finsetunnelen, vest for Finse. Den bratteste «vanlige» jernbane (adhesjonsbane) i verden er strekningen mellom Chedde og Servoz i Frankrike, der stigningen er 1:11. Verdens høyest beliggende jernbane er den nye banen til Lhasa i Tibet.
Skinneprofilets størrelse angis vanligvis i vekt per løpende meter. På hovedstrekningene i Norge legges nå inn 54 kg og 60 kg skinner. Ofotbanen har 60 kg skinner. Banene deles inn i «overbygningsklasser», avhengig av skinneprofil, svilleavstand og ballasttype. Disse faktorer bestemmer hvilken aksellast og kjørehastighet overbygningen tåler. Som underlag for skinnene brukes tverrsviller. Jernbaneverket benytter nesten utelukkende sviller av forspent betong. Svillene legges ned i et lag av pukk. Etter hvert som man får en god sporstandard med tunge sviller, pukkballast, solid skinnebefestigelse, et nøyaktig justert spor og telefritt underlag, kan man gå over til helsveising av sporet. I 1997 var vel 85 % av skinnegangen helsveiset i Norge. Fra 1990-årene av har Jernbaneverket lagt til rette for hastigheter opp mot 200 km/h ved større utbygging av eksisterende baner, f.eks. Østfoldbanen og Vestfoldbanen.
Trekkraft
Inntil begynnelsen av 1900-tallet var damplokomotivene praktisk talt enerådende ved vanlig jernbanedrift. De fleste jernbaner har kommet vekk fra dampdriften og over til elektrisk drift eller dieseldrift. Sveits, Sverige og Italia har vært foregangsland når det gjelder elektrifisering i Europa. Sveits har elektrifisert hele sitt jernbanenett. I Norge ble den første jernbanen elektrifisert i 1908 (den smalsporede Thamshavnbanen), den normalsporede Tinnosbanen (strekningen Tinnoset–Notodden) fulgte etter i 1911. Omleggingen til elektrisk drift har skjedd etter en plan vedtatt i 1952, fullført med Dovrebanens elektrifisering i 1970. Etter det er kun Arendalsbanen blitt elektrifisert. I Norge brukes én-faset vekselstrøm med spenning på ca. 15 000 V, 162/3 Hz, til fremdrift av lokomotivene. Ved NSB gikk de siste damplokomotivene ut av drift i 1971.
Det har vært en sterk utvikling av de elektriske lokomotiver. Moderne elektronikk og reguleringsteknikk gjør det mulig å regulere hastighet og trekkraft automatisk så lokomotivets adhesjonsvekt kan utnyttes maksimalt. NSBs nyeste elektriske lokomotiv, som betegnes El. 18, er utstyrt med asynkronmotorer som også gjør det mulig å variere spenningen. Lokomotivet har en timeytelse på 5880 kW og er bygd for en hastighet på 200 km/h. For malmtransportene på Ofotbanen anskaffet NSB spesielt tunge og kraftige lokomotiver. Den siste lokomotivtypen NSB skaffet til malmtrafikken, El. 15, har en timeytelse på 5 400 kW, en vekt på 132 tonn og en maksimalhastighet på 120 km/h. Det ble brukt to slike lokomotiver foran hvert malmtog. NSB er i dag ute av malmtransporten, El 15 ble solgt til det svenske togselskapet Hector Rail AS og går (per 2014) som godstogslokomotiver på Østlandet. NSB lanserte i 1954/55 «Vekk med dampen»-programmet, basert på gjennomføring av elektrifiseringsplanen av 1952 og anskaffelse av dieseltrekkraft til de baner som ikke var omfattet av elektrifiseringsplanen, bl.a. Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen. Denne del av lokomotivparken ble i slutten av 1990-årene fornyet ved anskaffelse av 20 diesel-elektriske lokomotiver med avansert teknisk utstyr, økt hastighet og større ytelse enn de tidligere lokomotiver. For skiftetjenesten er det anskaffet diesel-hydrauliske lokomotiver. Til avvikling av nærtrafikken i Oslo-området og til de såkalte «pendlerstrekningene» rundt Oslo er det anskaffet elektriske motorvognsett med avansert teknisk utstyr og en maksimalhastighet på 160 km/h. På Nordlandsbanen og Rørosbanen satte NSB i 1986 inn nye raske diesel-elektriske motorvognsett til erstatning for eldre motorvognmateriell.
Jernbanetog
Jernbanetog er i jernbanens terminologi enten lokomotiv tilkoblet vogner, motorvogn eller faste togsett med motorvogn og en eller flere vogner. Alle tog har sitt bestemte nummer i ruteplanen. I tillegg har enkelte tog navn, som Dovresprinten, Nord-Express, Komet.
Nattog
På hovedstrekningene i de fleste land kjøres det nattog med sovevogner. Selskapet Compagnie Internationale des Wagons-Lits et des grands Express européens (grunnlagt i 1876) lanserte de første sovevognene i den form de er kjent i Europa. Wagons-Lits drev i mange år sovevognstrafikken i Europa. Fra 1974 administreres trafikken av en sovevognspool hvor en rekke jernbaneforvaltninger stiller sovevogner til disposisjon.
Servering ombord:
I mange tog er restaurant- og kafeteriavogner vanlige. Den første spisevogn man kjenner til, var en kombinert sove- og spisevogn som i 1867 gikk på Great Western Railway i Canada. Den første spisevogn i Vest-Europa gikk mellom London og Leeds i 1879, mens Norge fikk den første spisevognen i 1909 i forbindelse med åpningen av Bergensbanen.
Fjernstyring
De fleste stasjoner på hovedstrekningene i Norge er utstyrt med elektriske stillverk. Disse kan kobles til en fjernstyringssentral hvor én mann – fjernstyringsoperatøren – kan styre signaler og sporveksler på lange strekninger (CTC-systemet, Centralized Traffic Control). På fjernstyringssentralen viser et tablå alle spor, sporveksler og signaler og også hvor tog på linjen befinner seg. Fjernstyringsoperatøren kan utføre de samme funksjoner fra sin kommandoplass som tidligere måtte utføres av betjeningen på den enkelte stasjon. CTC-systemet muliggjør en bedre utnyttelse av kapasiteten på strekningen og større sikkerhet. I Norge er det innført fjernstyring på hovedstrekningene, og det er også installert et system som skal hindre at tog kjører forbi stoppsignal (automatisk togstopp, ATS).
Historikk
På 1500–1600-tallet begynte man å ta i bruk skinnebaner av tre ved enkelte bergverk. Treskinnene ble senere beslått med tynne jernbånd og etter hvert erstattet av utvalsede jernskinner som ble lagt på langsgående stokker. I England var bredden mellom hjulene på datidens vogner vanligvis 4 fot og 8½ tommer (1435 mm), og skinnene ble derfor lagt med denne avstanden. Dette er trolig grunnen til at de fleste jernbaner som senere ble bygd, fikk den samme sporvidden. Trekkraften på de første sporbanene var hester. Det var oppfinnelsen av dampmaskinen som la grunnlaget for utviklingen av jernbanen.
Det første egentlige lokomotiv ble konstruert av briten Richard Trevithick i 1804, men det var George Stephenson som skapte grunntypen for ettertidens lokomotiver. Han konstruerte sitt første lokomotiv i 1814. I 1825 bygde han etter oppdrag verdens første virkelige jernbane mellom Stockton og Darlington i Nord-England. Den ble åpnet 27. september 1825. Da jernbanen mellom Liverpool og Manchester ble anlagt, ble det arrangert en lokomotivkonkurranse. I det berømte «lokomotivslaget» ved Rainhill 6. oktober 1829 vant Stephenson en overlegen seier med sitt lokomotiv The Rocket. De følgende år var preget av en ren jernbanefeber med mye ukontrollert jernbanebygging. På det europeiske kontinent var Frankrike først ute med St. Étienne–Andrézieuxbanen, som åpnet i 1828, men som først fraktet passasjerer i 1832. Belgia og Tyskland fikk sine første jernbaner i 1835. Allerede i 1830 åpnet den første jernbanen i USA, South-Carolinabanen. I 1840 var det bygd ca. 7700 km jernbaner i verden.
Norges første jernbane, Hovedbanen (Oslo–Eidsvoll, 68 km), ble åpnet 1854. Anleggsleder var George Stephensons sønn Robert; kapitalen var norsk og britisk. I 1857 vedtok Stortinget at staten selv skulle stå for jernbanebyggingen, og de to første statsbanene ble satt i drift i 1862 på strekningene Hamar–Grundset og Lillestrøm–Kongsvinger.
Banestrekninger trafikkert med persontog av NSB AS i 2005:
| Avstand (km) | Fullført | Elektrifisert | |
|---|---|---|---|
| Hovedbanen (Oslo-Eidsvoll) | 68 | 1854 | 1953 |
| Kongsvingerbanen (Lillestrøm-Charlottenberg) | 121 | 1865 | 1951 |
| Randsfjordbanen (Hokksund-Hønefoss) | 54 | 1868 | 1959 |
| Rørosbanen (Hamar-Støren) | 384 | 1877 | |
| Østfoldbanen - vestre linje (Oslo-Kornsjø) | 171 | 1879 | 1940 |
| Østfoldbanen - østre linje (Ski-Sarpsborg) | 81 | 1882 | 1958 |
| Meråkerbanen (Trondheim-riksgrensen) | 102 | 1881 | |
| Gjøvikbanen (Oslo-Gjøvik) | 124 | 1902 | 1963 |
| Ofotbanen (Narvik-riksgrensen) | 42 | 1902 | 1923 |
| Bergensbanen (Oslo-Bergen) | 485 | 1909 | 1964 |
| Solørbanen (Kongsvinger-Elverum) | 94 | 1910 | |
| Vestfoldbanen (Oslo-Skien) | 193 | 1882 | 1957 |
| Raumabanen (Dombås-Åndalsnes) | 114 | 1924 | |
| Arendalsbanen (Nelaug-Arendal) | 36 | 1935 | 1996 |
| Flåmsbanen (Myrdal-Flåm) | 20 | 1940 | 1944 |
| Sørlandsbanen (Oslo-Stavanger) | 586 | 1944 | 1956 |
| Nordlandsbanen (Trondheim-Bodø) | 729 | 1962 |
Noen nedlagte jernbaner i norge
| Banestrekning | Nedlagt |
| Nesttun-Osbanen |
1934 |
| Lillesand-Flaksvannbanen | 1953 |
| Sperillbanen (Hen-Sperillen) | 1957 |
| Jaren-Røykenviklinjen | 1957 |
| Krøderbanen (Vikersund-Krøderen) | 1958 |
| Urskog-Hølandsbanen (Sørumsand-Skulerud) | 1960 |
| Grimstadbanen (Rise-Grimstad) | 1961 |
| Setesdalsbanen (Grovane-Byglandsfjord) | 1962 |
| Skreiabanen (Reinsvoll-Skreia) | 1963 |
| Bergen-Nesttun | 1965 |
| Hortenlinjen (Skoppum-Horten) | 1967 |
| Brevikbanen (Eidanger-Brevik) | 1968 |
| Randsfjordbanen (Hønefoss-Randsfjord) | 1968 |
| Namsosbanen (Grong-Namsos) | 1978 |
| Hardangerbanen (Voss-Granvin) | 1985 |
| Valdresbanen (Eina-Fagernes) | 1989 |
| Numedalsbanen (Kongsberg-Rødberg) | 1989 |
| Kragerølinjen (Neslandsvatn-Kragerø) | 1989 |
| Flekkefjordlinjen (Sira-Flekkefjord) | 1991 |
| Bratsbergbanen (Notodden-Tinnoset) | 1991 |
| Solørbanen (Kongsvinger-Elverum) | 1994 |
Årstallet angir innstilling av persontrafikken. På noen baner drives fortsatt godstrafikk
Jernbaner i ulike land
| Første jernbane åpnet | Total lengde 2005 (1000 km) | |
|---|---|---|
| Storbritannia | 1825 | 16,8 |
| Østerrike | 1828 | 6,0 |
| Frankrike | 1828 | 32,6 |
| USA | 1830 | 194,7 |
| Belgia | 1835 | 3,4 |
| Tyskland | 1835 | 45,5 |
| Russland | 1838 | 87,1 |
| Italia | 1839 | 19,4 |
| Canada | 1840 | 49,4 |
| Danmark | 1844 | 3,1 |
| Spania | 1848 | 14,1 |
| India | 1853 | 63,5 |
| Norge | 1854 | 4,2 |
| Sverige | 1856 | 11,5 |
| Sør-Afrika | 1860 | 22,3 |
| Finland | 1860 | 5,8 |
| Japan | 1872 | 23,1 |
| Kina | 1876 | 71,6 |
Jernbanemuseer
Et utvalg jernbanemuseer. Foruten spesialmuseene finnes egne avdelinger for jernbane ved enkelte tekniske museer og samferdselsmuseer.
| Norge |
|
Norsk jernbanemuseum, Hamar Flåmsbanemuseet, Flåm Rallarmuseet, Finse Osbanemuseet, Stend |
| Australia |
| Canberra Railway Museum |
| Canada |
| Alberta Railway Museum, Edmonton |
| Komoka Railway Museum, Ontario |
| Danmark |
| DSB Jernbanemuseum, Odense |
| Egypt |
| The Railway Museum, Kairo |
| Finland |
| Suomen Rautatiemuseo, Hyvinkää |
| Verturimuseo (lokomotiver), Toijala |
| Frankrike |
| Musée FranVais du Chemin de fer, Mulhouse |
| India |
| Delhi Railway Museum |
| Jugoslavia |
| Zeleznioki Musej, Beograd |
| Kina |
| Hong Kong Railway Museum |
| Nederland |
| Nederlands Spoorweg Museum, Utrecht |
| Russland |
| Tsentralny Muzei Zheleznodorozhnovo Transporta, |
| jernbanetransport-museum St. Petersburg, |
| Spania |
| Museo del Ferrocarril Espanõl, Madrid |
| Storbritannia |
| National Railway Museum, York |
| Great Western Railway Museum, Swindon |
| Sverige |
| Sveriges Järnvägsmuseum, Gävle |
| Tyskland |
| Verkehrmuseum (jernbane), Nürnberg |
| Deutsches Dampflokomotiven-Museum, Neuenmarkt |
| USA |
| National Railroad Museum, Green Bay, Wisconsin |
| South Florida Railway Museum |
| Western Railway Museum, California |
| Østerrike |
| Eisenbahnmuseum Strasshof, Wien |
Jernbanens utvikling
Antall kilometer jernbane i enkelte land
| 1850 | 1860 | 1880 | 1910 | 1950 | 1965 | 1997 | 2005 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| EUROPA | ||||||||
| Belgia | 879 | 1 730 | 4 141 | 5 061 | 5 030 | 5 085 | 3 368 | 3 521 |
| Frankrike | 3 083 | 9 528 | 26 189 | 51 188 | 41 429 | 40 005 | 33 769 | 29 085 |
| Italia | 427 | 1 800 | 8 715 | 17 634 | 21 632 | 19 871 | 19 527 | 19 459 |
| Norge | 68 | 1 115 | 3 085 | 4 470 | 4 296 | 4 250 | 4 077 | |
| Spania | 28 | 1 918 | 7 481 | 14 805 | 17 823 | 18 113 | 13 280 | 14 873 |
| Storbritannia | 10 653 | 16 787 | 28 854 | 37 717 | 32 184 | 28 353 | 16 536 | 17 156 |
| Sveits | 27 | 1 096 | 2 547 | 5 426 | 5 200 | 5 112 | 3 047 | 4 583 |
| Sverige | 12 | 522 | 5 906 | 14 491 | 16 657 | 13 718 | 10 838 | 11 481 |
| Tyskland | 6 044 | 11 633 | 33 838 | 63 062 | 49 000 | 46 363 | 40 355 | 47 201 |
| Russland (også asiatisk del) | 600 | 1 600 | 24 000 | 76 250 | 123 000 | 130 500 | 91 116 | 87 157 |
| NORD-AMERIKA | ||||||||
| USA | 14 515 | 49 292 | 150 717 | 392 808 | 364 300 | 364 208 | 223 000 | 226 6051 |
| Canada | 114 | 3 359 | 11 087 | 39 800 | 70 391 | 73 048 | 71 104 | 48 467 |
| SØR-AMERIKA | ||||||||
| Argentina | 2 273 | 28 636 | 42 885 | 43 751 | 31 916 | 31 902 | ||
| Brasil | 129 | 3 200 | 21 778 | 35 807 | 33 484 | 29 186 | 29 252 | |
| AFRIKA | ||||||||
| Egypt | 443 | 1 500 | 4 132 | 7 500 | 5 233 | 4 751 | 5 063 | |
| Algerie/Marokko/Tunisia | 1 379 | 4 829 | 8 162 | 7 513 | 8 841 | 8 033 | ||
| Sør-Afrika | 1 617 | 15 781 | 23 798 | 22 001 | 20 318 | 20 872 | ||
| ASIA | ||||||||
| India/Pakistan/ Bangladesh | 1 350 | 14 977 | 50 677 | 78 200 | 68 909 | 73 568 | 74 161 | |
| Japan | 121 | 8 255 | 24 300 | 28 011 | 21 550 | 23 556 | ||
| Kina | 11 | 8 627 | 23 600 | 36 000 | 56 700 | 74 408 | ||
| OSEANIA | ||||||||
| Australia | 367 | 5 775 | 27 142 | 43 300 | 41 313 | 36 212 | 47 738 |
1tall fra 2004
Store togulykker
| mai 1853 | Togbro kollapser og passasjertog styrter i en elv, Norwalk, Connecticut (USA), 46 omkomne |
|---|---|
| mai 1856 | To tog frontkolliderer i Camp Hill, Pennsylvania (USA), 66 omkomne |
| des. 1876 | Togbro kollapser under en snøstorm, Ashtabula, Ohio (USA), 92 omkomne |
| aug. 1887 | Plattformulykke, Chatsworth, Illinois (USA), 81 omkomne |
| aug. 1904 | Togavsporing, Eden, Colorado (USA), 96 omkomne |
| mar. 1910 | Snøskred treffer to tog, Wellington, Washington (USA), 96 omkomne |
| mai. 1915 | Togkollisjon, Gretna, Skottland (Storbrtiannia), 227 omkomne |
| des. 1917 | Militært tog sporer av, Mondane (Frankrike), 550 omkomne |
| jul. 1918 | Togkollisjon, Nashville Tennessee (USA), 101 omkomne |
| nov. 1918 | Lokaltog sporer av, Brooklyn, New York (USA), 92 omkomne |
| mar. 1926 | Togavsporing, Virilla River Canyon (Costa Rica), 300 omkomne |
| des. 1933 | Togkollisjon nær Lagny (Frankrike), 230 omkomne |
| des. 1939 | To togkollisjoner, Magdeburg (Tyskland), tilsammen 224 omkomne |
| des. 1943 | Togkollisjon og avsporing, North Carolina (USA), 72 omkomne |
| mar. 1944 | Tog blir fastklemt i en tunnell, Salerno (Italia), 521 omkomne |
| okt. 1949 | Togavsporing, Nowy Dwor (Polen), over 200 omkomne |
| nov. 1950 | Togkollisjon, Richmond Hill, New York (USA), 79 omkomne |
| nov. 1950 | Et ekspresstog på Sørlandsbanen kolliderer med en godsvogn på Hjuksebø stasjon, 15 omkommer |
| feb. 1951 | Tog kolliderer ved en veiovergang, Woodbridge, New Jersey (USA), 85 omkomne |
| okt. 1952 | To ekspresstog kolliderer med et lokaltog, Harrow-Wealdstone (Storbritannia), 112 omkomne |
| sep. 1957 | Tog kjører ut i en elv, Kendal (Jamaica), 175 omkomne |
| sep. 1957 | Ekpresstog kolliderer med et stillestående oljetog, Mongomery (Pakistan), ca. 300 omkomne |
| des. 1957 | To lokaltog kolliderer, St. John's, England (Storbritannia), 92 omkomne |
| nov. 1960 | To tog kolliderer, Pardubice (Tsjekkoslovakia), 110 omkomne |
| jan. 1962 | To passasjertog kolliderer ved byen Harmelen (Nederland), 91 omkomne |
| mai. 1962 | Tog kolliderer med vrakene etter en kollisjon mellom et frakttog og lokaltog, Tokyo (Japan), 163 omkomne |
| nov. 1963 | To passasjertog kolliderer med et avsporet frakttog, Tokyo (Japan), 162 omkomne |
| jul. 1964 | Passasjertog sporer av, Cusoias (Portugal), 94 omkomne |
| feb. 1970 | Ekspresstog kolliderer med et stillestående lokaltog, Buenos Aires (Argentina), 236 omkomne |
| jun. 1970 | Et tog fra Skien kolliderer med et skiftelok ved Lysaker, 30 blir skadet |
| feb. 1975 | Persontog fra Oslo kolliderer med et ekspresstog fra Trondheim, like nord for Tretten stasjon (Norge), 27 omkomne |
| jul. 1972 | To passasjertog kolliderer, Sevilla (Spania), 76 omkomne |
| okt. 1972 | Togavsporing, Saltillo (Mexico), 204 omkomne |
| okt. 1972 | To lokaltog kolliderer, Chicago, Illinois (USA), 45 omkomne |
| aug. 1974 | Togavsporing, Zagreb (Jugoslavia) 153 omkomne |
| jun. 1981 | Tog sporer av og styrter ut i en elv, Mansi (India), ca. 500 omkomne |
| jul. 1982 | Tog sporer av i et fjellområde, Tepic (Mexico), ca. 120 omkomne |
| jan. 1982 | Et tog kjører av sporet i El Asnam (Algerie), 100 omkomne |
| jan. 1985 | Tog sporer av mens det kjører over en bro i nærheten av Awash (Etiopia) 392 omkomne |
| jul. 1988 | Togavsporing, Kerala (India), 105 omkomne |
| jan. 1989 | Et passasjertog kolliderer med et posttog, Maizdi Khan (Bangladesh), 110 omkomne |
| jun. 1989 | Tokollisjon ved jernbanestasjonen Gare de Lyon i Paris (Frankrike), 59 omkomne |
| jun. 1989 | En gasseksplosjon etterfulgt av en brann forårsaker en togulykke i Asja-Ufa i Sibir (USSR), 645 omkomne |
| aug. 1989 | Bro kollapser mens et tog passerer, Los Mochi, Sinola (Mexico), 85 omkomne |
| jan. 1990 | Et passasjertog kommer i feil spor og kolliderer med et stillestående frakttog, Sindh-provinsen (Pakistan), 210 omkomne |
| apr. 1990 | To lokaltog kolliderer ved Lysaker, 5 omkommer |
| sep. 1991 | Togkollisjon, Brazzaville (Kongo), over 100 omkomne |
| mars 1992 | Et tog i Göteborg triller ukontrollert ned en bakke, sporer av og treffer en perrong med ventende passasjerer, 13 omkommer |
| jan. 1993 | Tog styrter fra en bro og ned i en elv sørøst for Nairobi (Kenya), over 140 omkommer |
| sep. 1993 | Tog går gjennom en bro, Mobile, Alabama (USA), 47 omkomne |
| okt. 1993 | Et lokaltog kolliderer med et skiftelok ved Nordstrand stasjon, 5 omkommer |
| mar. 1994 | Tog sporer av øst for Durban (Sør-Afrika), 63 omkomne |
| sep. 1994 | Togavsporing, Huila-provinsen (Angola), 300 omkomne |
| des. 1994 | Bremsene svikter på et tog, og det styrter i et dalsøkk, strekningen Mandalay-Myitkynina (Burma), 102 omkomne |
| des. 1995 | To tog kolliderer i tett tåke, nord for Kairo (Egypt), 75 omkomne |
| aug. 1995 | Et passasjertog raser inn i et annet som står stille, Firozabad (India), 300 omkomne |
| apr. 1997 | To passasjertog kolliderer, Hunan-provinsen (Kina), 90 omkomne |
| mar. 1997 | Passasjertog sporer av da bremsene svikter, Punjab-provinsen (Pakistan), 136 omkomne |
| sep. 1997 | Togavsporing, Bilaspur, Madhya Pradesh (India), 67 omkomne |
| nov. 1997 | Tog kjører inn i en fullastet buss, San German (Cuba), 56 omkomne |
| jun. 1998 | Et Inter-City tog kjører av sporet og kolliderer med et brofundament ved jernbanestasjonen i Eschede (Tyskland), 101 omkomne |
| nov. 1998 | Togkollisjon, Kauri, Punjab (India), 205 omkomne |
| okt. 1999 | To tog frontkolliderer ved Ladbroke Grove (Paddington), London, 31 omkommer, 400 skades |
| jan. 2000 | Nordgående lokaltog fra Hamar kolliderer med et sørgående fjerntog fra Trondheim like nord for den nedlagte Åsta stasjon i Østerdalen, 19 omkommer. |
| apr. 2000 | Et godstog mister bremsene og kolliderer med et stillestående godstog på Lillestrøm, to tankvogner med propangass tar fyr, 2000 mennesker blir evakuert |
| jun 2001 | Fire av vognene i et passasjertog sporer av på en bro over Kadalundi-elven i Kerala, India, og styrter ned i elven, 57 omkommer |
| feb. 2002 | Et tog på vei fra Kairo til Luxor tar fyr ved Al-Ayatt, 373 omkommer |
| mai 2002 | Et nordgående tog sporer av ved Potter's Bar nord for London, 7 omkommer, 11 blir alvorlig skadet |
| jun. 2003 | To tog kolliderer ved Albacete, sør i Spania, 19 omkommer |
| feb. 2004 | Et godstog med gasstanker sporer av ved Khayaam nær Nishapur Iran, tar fyr og eksploderer, ca. 300 omkommer. |
| mars 2004 | Fire lokaltog forskjellige steder i Madrid utsettes for terroristattentater, 191 omkommer og 1700 blir skadet |
| apr. 2004 | Et tog med gassholdige tankvogner eksploderer ved Ryongchon i Nord-Korea, 50 omkommer og flere enn 1000 blir skadet |
| des. 2004 | Toget Queen of the Sea blir truffet av tsunamien ved Telwatta på Sri Lanka, 1700 omkommer |
| apr. 2005 | Et tog sporer av i en skarp kurve og kræsjer inn i et bolighus i Amagasaki, Hyogo i Japan, 107 omkommer, 450 blir skadet |
| jul, 2005 | En serie bomber eksploderer i Londons undergrunnsbanesystem, 52 omkommer i tillegg til fire selvmordsterrorister |
| nov. 2005 | Mer enn 60 mennesker som sitter på taket av et tog, blir feid av taket idet toget passerer under en bro i Maniema-provinsen |
| jan. 2006 | Et passasjertog styrter ned i en ravine ved Bioče i nærheten av Podgorica i Montenegro, minst 45 omkommer og 145 blir skadet |
| aug. 2006 | Et T-banetog sporer av ved Jesús-stasjonen i Valencia i Spania, 41 omkommer og minst 47 blir skadet |
| sept. 2006 | To tog kolliderer ved Qualyoub, nord for Kairo, 57 omkommer, 147 blir skadet |
| sept. 2006 | Et Transrapid-tog kolliderer med en vedlikeholdstraktor på prøvesporet ved Lathen i Emsland, Tyskland, 21 passasjerer og to vedlikeholdsarbeidere omkommer, et stort antall skades. |
Videre lesning
- Bergh, Trond m.fl.: Jernbanen i Norge 1854-2004, 2004, 2 b., isbn 82-419-0333-2, Finn boken
- Østvedt, Einar: De norske jernbaners historie, 1954, 3 b., Finn boken
- Bjerke, Thor m.fl.: Banedata 2013
- Fugelsøy, Magne: Respekten for Forfædrenes Værk (Landsverneplan for jernbanen, bok 2, 2014)
- Fugelsøy, Magne: Dette for Landet velsignede Transportmiddel (Landsverneplan for jernbanen, bok 1, 2009)
- Norsk Jernbaneklubb, Forskningsavdelingen: Norske lok og motorvogner 1.1.2008