Versj. 4
Denne versjonen ble sendt inn av Tyra Teodora Tronstad 29. desember 2013. Den ble godkjent for videre bearbeding 23. september 2014. Artikkelen endret 923 tegn fra forrige versjon.

Oslo, tidligere norsk industrikonsern grunnlagt som Kværner Brug i Lodalen 1853 av Oluf Onsum. Han overtok gården Kværner med mølle og vannfallsrettigheter ved Alna og omdannet den til et jernstøperi med produksjon av vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m. I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til treforedlingsindustrien. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og 1874 kjøpte bedriften Mesna Bruk i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

Etter en oppgangsperiode gikk Onsum konkurs 1887, men virksomheten ved Kværner ble gjenopptatt 1892 som et aksjeselskap på initiativ av Fredrik Hiorth (adm. direktør 1892–1900). Han eide fra før konkurrenten Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted, som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Under hans etterfølger Hans G. Stub (adm. direktør 1900–24) utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter. Det opprinnelige ovnsstøperiet ble utskilt 1917 og var grunnlaget for det senere Jøtul, maskinstøperiet ble nedlagt 1927.

I 1920-årene overtok Kværner aksjemajoriteten i bedriftene Sørumsand Verksted (1922) og Myrens Verksted i Oslo (1928), som også laget turbiner. Gjennom selskapet Kamyr produserte Myrens Verksted, i samarbeid med Karlstad Mekaniske Werkstad, dessuten utstyr til treforedlingsindustrien. I 1930-årene ble skipskokekjeler for hvalolje fra fangsten i Sørishavet et nytt Kværner-produkt, dessuten kjøleanlegg, busskarosserier, autoklaver m.m. Konsernsjef 1924–53 var Sverre Diesen.

1943 overtok Kværner aksjemajoriteten i Thunes mekaniske Værksted på Skøyen i Oslo, som bl.a. produserte lokomotiver og hadde et datterselskap i Hamar. 1969 ble Thune sammenslått med nabobedriften Eureka mek. Verksted (produserte maskineri til skip og treforedling, særlig pumper) til Thune-Eureka, som 1976 flyttet til Tranby i Lier. Senere ble også Myrens Verksted sammensluttet med Thune-Eureka til Kværner Eureka, og Myrens virksomhet i Oslo ble nedlagt.

Kværner gikk 1962 inn i skipsbygging ved å kjøpe Moss Værft & Dokk, senere Rosenberg Verft i Stavanger 1970. Verftene ble sammensluttet som Moss Rosenberg Verft, hvor man særlig bygget skip for gass- og kjemikalietransport. Senere kjøpte Kværner skipsverft i bl.a. Finland (Masa-Yards 1991) og Tyskland (Warnow 1992). Drev til 1996 også egen rederivirksomhet. Ingeniørselskapet Kværner Engineering ble dannet 1966 for å levere tjenester til offshoreområdet.

1967 ble Kværner Industrier dannet som et holdingselskap i et konsern som omfattet alle disse bedriftene, som hadde hatt felles ledelse allerede fra 1960 (Kjell B. Langballe). Kværner Brug ble da et datterselskap i konsernet og opprettet 1974 et nytt verksted i Egersund (Kværner Brug Egersund). Dette og Moss Rosenberg Verft ble etter hvert omstilt til satsing på offshorekonstruksjoner, bl.a. bygde de Statfjord B-plattformen. Kværnerkonsernet vokste etter hvert internasjonalt, men var fremdeles særlig kjent for sitt utstyr til vannkraftverk. Det opprinnelige Kværner Brug (inkludert Sørumsand Verksted) var 1990–92 en del av Kværner Eureka, men fra 1992 igjen selvstendig under navnet Kværner Energy.

Under ledelse av Erik Tønseth (konsernsjef 1989–98) overtok Kværner (nå Kværner ASA)1996 det britiske entreprenørkonsernet Trafalgar House med bl.a. en betydelig engineeringvirksomhet i USA og Sørøst-Asia, og hovedkontoret ble en periode flyttet til London. Med doblet omsetning og rundt 80 000 ansatte fikk Kværner store økonomiske problemer. Kjell Erik Almskog (konsernsjef 1999–2001) omstrukturerte og slanket konsernet, og 1999 ble det opprinnelige Kværner, turbinproduksjonen i Lodalen, nedlagt, samtidig som virksomheten i Sørumsand ble overtatt av det amerikanske storkonsernet General Electric (se også Rainpower ASA). Etter en likviditetskrise 2001 fikk Akerkonsernet, som var styrt av Kjell Inge Røkke, til slutt aksjemajoriteten i Kværner ASA 2002 og dannet Aker Kværner.

I 2004 ble Akerkonsernet reorganisert. Et nytt Aker Kværner ble dannet, mens det gamle selskapet fikk tilbake navnet Kværner. Dette omfattet da først og fremst et skipsverft i USA overtatt 1997 (i Philadelphia), to selskaper for stålkonstruksjoner (i Romania og Storbritannia), samt eierandelene i det sjøbaserte rakettoppskytningsselskapet Sea Launch. 2005 ble de tre første selskapene solgt, og Kværner ble planlagt innlemmet i Aker ASA.

Kværners fabrikkområde i Lodalen er per 2012 under utbygging, og er i ferd med å bli til boligområdet Kværnerbyen. er utbygger, og området regulert til 1800 boliger. Deler av den gamle bebyggelsen er bevart, f eks Fyrhuset og en av de gamle fabrikkhallene. Kværnerhallens fasade er fredet, men på innsiden er hallen nå under ombygging til næringslokale.