Anne Hébert, kanadisk franskspråklig forfatter som regnes blant de fremste skikkselser i fransk-kanadisk litteratur. Hébert er i familie med flere fransk-kanadiske diktere. Særlig fikk hennes fetter, lyrikeren Hector de Saint-Dénys Garneau, betydning for hennes litterære utvikling. Hun gjorde seg først bemerket som lyriker. I diktsamlingen Les Songes en équilibre (1942, "Med drømmene i likevekt") er formen forholdsvis tradisjonell, og hun tok senere avstand fra denne samlingen. I Le Tombeau des rois (1953, "Kongenes grav") har diktene fått en stramhet som gjør uttrykksformen langt mer original. Det samme kan sies om Poèmes (1960 ("Dikt"). I all Héberts lyrikk er tanken på døden og opplevelsen av å være stengt ute fra livet, viktige temaer.
Både når det gjelder form og tematikk er Héberts romaner beslektet med lyrikken. Her skildres ofte vold, perversitet og undertrykte lidenskaper i lukkede familiemiljøer, og man møter mennesker som desperat kjemper for frigjøring. Les Chambres de bois (1958, "Tre-værelsene") skildrer den vanskelige overgangen fra ungdom til voksen alder. Kamouraska (1970) bygger på en tragisk hendelse som skjedde på en herregård utenfor Montreal tidlig på 1800-tallet. I den formelt meget interessante romanen Les Fous de Bassan (1982), "Havsulene") blir et grusomt seksualdrap skildret av seks ulike fortellerstemmer, men saken blir aldri fullstendig oppklart. Hennes seneste romaner og fortellinger har et fredeligere og mer tilbakeskuende preg, for eksempel L'enfant chargé de songes (1992, "Barnet som var overlesset av drømmer") og Un habit de lumière (1999, "En drakt av lys").
Héberts skuespill og hørespill tar opp de samme emner som romanene. Selv om hun ikke direkte behandlet politiske temaer, er både lyrikken og prosaen ofte blitt lest som et uttrykk for fransk-kanadiernes opplevelse av isolasjon i forhold til den anglo-amerikanske verden som omgir dem. Hébert mottok en rekke litterære utmerkelser. Så godt som alle hennes bøker finnes i engelsk oversettelse.