Misantropen

Misantropen, med den franske originaltittelen Le Misanthrope, er en av Molières mest kjente komedier, som handler om menneskeforakteren Alceste. Komedien hadde urpremiere i Paris (Palais-Royale) 4. juni 1666. Menneskeforakteren som karakter var da ikke ny i litteraturhistorien. Han var også sentral i Shakespeares Timon of Athens (1606), som var inspirert av modeller fra antikken. Men Molières komedie er utradisjonell i sin oppbygning, og det er uklart hvor forfatteren vil at tilskuerens sympati skal ligge. For Alceste er ikke bare en grinebiter, men en forelsket sådan, slik det kommer frem i komediens undertittel (ou l'arbitraire amoureux). Menneskeforakteren er forelsket i et foraktelig menneske, Celimène, som søker å holde på så mange beilere som mulig, gjennom et finurlig og hyklerisk spill. Alcestes to sider, den forelskede og den menneskefiendtlige, forblir i en uløselig konflikt. Anne-Lisa Amadou har, i sin bok Tartuffes ansikt (1970), påpekt at dette er uvanlig for Molières komedier, som vanligvis slutter med at motsetningene oppløses. Alceste hevder i komediens begynnelse at hans prosjekt er å omvende Celimène, men han ender med å gi opp dette prosjektet, og bestemmer seg til slutt for å forlate den fordervede byen. I norske tolkninger av stykket har man hatt en tendens til å understreke det tragiske ved denne ensomme menneskeforakteren som mislykkes. Men da Molière selv spilte Alceste, fremstod han som en mer komisk. Dette har Amadou forklart med at vi i Norge lett kan assosiere Alceste med Ibsens Greger Werle (Vildanden), og dermed gjøre ham mer tragisk enn han opprinnelig var. Uansett er det noe tragikomisk over Alceste. Det komiske ligger i misantropens uforsonlighet med sine omgivelser, det tragiske i at han ikke når målet for sin kjærlighet. Alceste tror helt til stykkets slutt at han kan finne ekte kjærlighet hos Celimène. Først når hun sier at hun gjerne gifter seg med ham, men samtidig nekter å forlate fristelsenes by Paris, innser han at hun er og blir overfladisk. Det er den kokette Celimène som står i handlingens sentrum. Handlingen i utspiller seg i hennes hus, der hun er omgitt av friere som har latt seg lure av hennes falske forhåpninger. Spenningsmomentet ligger i hvorvidt Celimènes hykleriske spill vil bli avslørt. Komedien fikk en delt mottagelse ved urpremieren i Paris, men har siden blitt en klassiker. Misantropen ble gjendiktet til norsk i 1957 av Andre Bjerke, som fikk Bastianprisen for sitt arbeid. Den har senere blitt gjendiktet av Svein Selvig, i forbindelse med en oppsetning på Det Norske Teatret i 1997.