Brasil er en republikk i Sør-Amerika. Landet grenser til ti av de tolv andre på det søramerikanske kontinentet: Uruguay, Argentina og Paraguay i sørvest, Bolivia og Peru i vest, Colombia i nordvest og Venezuela, Guyana, Surinam og Fransk Guyana i nord.
Brasils geografi er mangfoldig. Landet har regnskog (Amazonas) i nord, gressdekte sletter (pampas) i sør, store våtmarksområder (Pantanal) i vest, høysletter i de sentrale områdene og en kyststripe på mer enn 7000 kilometer. Brasil er Sør-Amerikas klart største land, og det femte største i verden.
Innbyggertallet var på omtrent 203 millioner ved inngangen til 2015. Omtrent halvparten av befolkningen er hvite, den andre halvparten er svarte og fargede. Mindre enn en halv prosent av befolkningen er urfolk (indianere). Katolisisme er den mest utbredte religionen, etterfulgt av protestantisme.
Brasil er en føderasjon og består av 27 delstater. Landets statsoverhode er Dilma Rousseff som 1. januar 2015 ble innsatt i sin andre periode som president.
Det har bodd mennesker i Brasil i mer enn 11.000 år. Urbefolkningen levde over hele territoriet, og er anslått til mellom tre og fem millioner i år 1500 da portugiserne begynte å kolonisere landet. Brasil løsrev seg fra Portugal i 1822.
Navnet Brasil stammer fra et tre som de portugisiske kolonistene brukte for å framskaffe et rødt fargestoff. Treet av arten Caesalpina brasiliensis het på portugisisk pau brasil (brasiltre).
Brasil har den største økonomien i Sør-Amerika og den sjette eller syvende største i verden. Landet er rikt på naturressurser og de viktigste eksportvarene er jernmalm, råolje, soya, sukker, kjøtt og kaffe. Tross sosial utjevning på 2000-tallet er Brasil fortsatt et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik.
Norges og Brasil har stadig mer kontakt. I over 170 år har Norge eksportert klippfisk og importert kaffe fra Brasil. I dag er oljeindustrien den viktigste. Over 150 norske bedrifter er etablert i landet, hovedsakelig i olje, gass og maritime næringer.
Geografi og miljø
Brasil deles gjerne inn i sju ulike naturtyper. Den klart største er Amazonas i nord, som alene halvparten av landets areal. Amazonas er dominert av regnskog og det store elvesystemet med samme navn, og har et ekstremt rikt dyre- og planteliv.
Sør og øst for Amazonas ligger savanneområdene kalt cerrado. De karakteriseres av tørrere klima, åpnere skogområder og buskdekte sletter. I underkant av en fjerdedel av Brasil er dekket av cerrado.
Langs kysten dominerer atlanterhavsskogen mata atlântica. Denne skogtypen kan minne om regnskogen i Amazonas. De tørreste områdene i Brasil kalles caatinga og ligger i innlandet i nordøst. Her domineres landskapet av kratt og busker. I vest mot grensen til Paraguay ligger det store våtmarksområdet Pantanal.
Helt i sør, mot grensen til Uruguay, finner vi det gressdekte slettelandskapet som går under navnet pampas. Den sjuende og siste naturtypen er strandsonen som ligger langs hele den lange kysten.
Grunnet det store arealet, mangfoldet av naturtyper og de omfattende områdene med regnskog, er Brasil sannsynligvis det landet i verden med størst biologisk mangfold. Landet har fått mye negativ oppmerksomhet grunnet avskogingen i Amazonas og store klimagassutslipp. Det siste tiåret har imidlertid den årlige avskogingen falt betraktelig.
Folk og samfunn
Det meste av Brasils befolkning bor langs kysten. Det er også her vi finner de største byene. De fem byregionene med høyest innbyggertall er São Paulo (20,9 millioner), Rio de Janeiro (12,1 millioner), Belo Horizonte (5,7 millioner), Porto Alegre (4,2 millioner) og Brasilia (4,1 millioner).
Brasils befolkning er fargerik. Den består av landets urfolk (indianere), etterkommere av innvandrere fra Europa, Midtøsten og Asia, samt etterkommere av slaver fra Afrika. I Brasils folketellinger blir folk bedt om å plassere seg selv inn i én av fem kategorier av ”farge/rase”: Hvit, farget (pardo), svart, gul (av asiatisk opprinnelse) og indianer. I den siste store folketellingen fra 2010 var resultatet slik: Hvit: 47,5 prosent, farget: 43,4 prosent, svart: 7,5 prosent, gul: 1,1 prosent og indianer: 0,4 prosent.
Til tross for at bare 0,4 prosent av brasilianerne er urfolk, finnes det mer enn 230 ulike urfolksgrupper i landet. De snakker mer enn 180 språk og representerer på denne måten brorparten av Brasils kulturelle mangfold.
Gjennomsnittlig levealder i Brasil er 73 år, noe som plasserer landet i den nedre tredjedelen av verdens land. Gjennomsnittlig får hver kvinne 1,8 barn, noe som er lavere enn Norge og i den nedre fjerdedelen av verdens land.
Den dominerende religionen i Brasil er katolisisme. Omtrent 60 prosent av brasilianerne er katolikker, men andelen har sunket raskt de siste tiårene. Andelen protestanter (evangelicos) har vokst tilsvarende raskt, og er i dag oppe i cirka 25 prosent. Det finnes også afrobrasilianske religioner candomblé og umbanda.
Stat og politikk
Brasil er en føderasjon som består av 26 delstater pluss det føderale distriktet som huser hovedstaden Brasilia. Hver delstat er videre inndelt i kommuner. Det finnes over 5000 kommuner i landet.
Presidenten velges for fire år og kan gjenvelges én gang. Det er stemmeplikt for alle mellom 18 og 70 år og stemmerett for alle mellom 16 og 18 og over 70.
Landet fikk ny grunnlov i 1988. Den fastslår at nasjonalforsamlingen – Kongressen – består av to kamre: Senatet og Representantenes hus (Câmara dos deputados). Senatet har 81 medlemmer, tre fra hver av landets 27 delstater. Representantenes hus har 513 medlemmer fordelt etter folketallet i hver delstat.
Dagens president Dilma Rousseff ble gjenvalgt 26. oktober 2014 og innsatt i sin andre periode 1. januar 2015. Hun representerer Arbeidernes parti (PT) som har sittet med presidenten siden 2003. Andre innflytelsesrike partier er Partiet til den demokratiske brasilianske bevegelsen (PMDB), Det brasilianske sosialdemokratiske partiet (PSDB), Fremskrittspartiet (PP), Det sosialdemokratiske partiet (PSD) Demokratene (Dem) og Det brasilianske sosialistpartiet (PSB). Ikke mindre enn 28 partier er representert i dagens Kongress som ble innsatt i januar 2015.
Historie
De eldste dokumenterte funnene av mennesker i Brasil er mer enn 11.000 år gamle og finnes i delstaten Minas Gerais. Noen forskere mener de har funnet rester etter menneskesamfunn i delstaten Piauí som er mer enn 50.000 år gamle, men disse teoriene er omstridte.
I tusenvis av år før europeernes ankomst bodde det mennesker i hele det området som er blitt dagens Brasil. Noen var jegere og sankere, andre dyrket jorda. Dagens urfolk – indianerne – er etterkommere av disse gruppene.
De første europeerne som kom til Brasil var portugiserne. 22. april 1500 kom en ekspedisjon ledet av Pedro Alvares Cabral til det de kalte Porto Seguro (trygg havn) i dagens delstat Bahia i det nordøstlige Brasil. I år 1500 var det anslagsvis mellom tre og fem millioner mennesker i Brasil. I Portugal bodde det til sammenlikning én million.
Det koloniale Brasil (1500-1822) var preget av desimering av urbefolkningen, økonomisk avhengighet av noen få råvarer og stor import av afrikanske slaver. Fargen fra brasiltreet var det første produktet portugiserne fant økonomisk interessant, og denne handelen ga også Brasil sitt navn. Fra midten av 1500-tallet ble sukkerproduksjon, basert på sukkerrør og afrikansk slavers arbeidskraft, ryggmargen i økonomien. På slutten av 1600-tallet fant portugiserne gull i fjellene i et område som kom til å bli hetende Minas Gerais – de store gruvene. Midt på 1700-tallet ble halvparten av alt gull i verden produsert i Minas Gerais, og gull overtok plassen som Brasils viktigste eksportvare. Også i gruvene var afrikanske slaver arbeidskraften.
Brasil løsrev seg fra kolonimakten Portugal i 1822. Den portugisiske prinsen Pedro ble utnevnt til keiser, og fram til 1889 var landet et selvstendig keiserrike. Fra midten av århundret ble kaffe den ledende næringen, og kaffeprodusentene den ledende politiske kraften, men landet og økonomien var fremdeles basert på slaveri. Ikke før 1888 ble slaveriet opphevet. Året etter ble landet erklært republikk.
Den dominerende politiske skikkelsen første halvdel av 1900-tallet var Getúlio Vargas. Med militærets hjelp ble han innsatt som president i 1930, og han innførte den såkalte Estado Novo – den nye staten. Estado Novo var et autoritært, nasjonalistisk regime. Kongressen ble oppløst, politiske partier ble forbudt, media ble underlagt streng sensur. Vargas innførte også et mer sentralstyrt Brasil, der delstatene ble lagt under større statlig kontroll. Under Vargas´ styre ble en omfattende industrialisering satt i gang. Vargas ble avsatt i et militærkupp i 1945, men vant presidentvalget fem år senere, før han tok sitt eget liv i 1954.
I 1964 tok de militære nok en gang makten ved et kupp, og Brasil skulle forbli et diktatur fram til 1985. Vanlige politiske partier ble forbudt, motstandere ble tvunget i eksil og mange hundre opposisjonelle ble drept av regimet. Økonomien gikk bra det første tiåret, men samtidig økte forskjellene mellom fattig og rik. Veksten var også i høy grad basert på lånte penger. Resultatet ble økonomisk kræsjlanding, og Brasil gikk inn i 1980-tallet med verdens høyeste utenlandsgjeld og skyhøy inflasjon. Sviktende økonomi og stadig mer motstand førte til at de militære fra slutten av 1970-tallet satte i gang en gradvis tilbakeføring til demokratiet. I 1985 ga de fra seg makten til en sivil president.
Ikke før 1994 klarte Brasil å komme få kontroll på hyperinflasjonen som kunne nå mange tusen prosent i året. Arkitekten til økonomiplanen Plano Real var Fernando Henrique Cardoso fra det sosialdemokratiske partiet PSDB. Han ble så populær at han vant presidentvalget samme år og ble gjenvalgt i 1998.
I 2002 vant Luiz Inácio Lula da Silva fra Arbeidernes parti (PT) presidentvalget, som den første representanten for arbeiderklassen noen sinne. Under Lulas styre kom fordeling og fattigdomsreduksjon øverst på den politiske agendaen, og resultatene for de fattigste fikk ham gjenvalgt i 2006. Lulas håndplukkede etterfølger, partifellen Dilma Rousseff, vant valget i 2010. Rousseff ble Brasils første kvinnelige president, og hun ble gjenvalgt i oktober 2014.
Økonomi og næringsliv
Brasil er det økonomiske tyngdepunktet i Sør-Amerika. Landet står for i overkant av halvparten av kontinentets samlede brutto nasjonalprodukt, og i verdensmålestokk er Brasils økonomi blant de seks-sju største. Den økonomiske veksten har vært høy det meste av 2000-tallet, men den har stagnert siden 2011.
Landet har store naturressurser, inkludert enorme ferskvannreserver og energipotensialer, store arealer og en stor og arbeidsfør befolkning. Dette har gitt opphav til en diversifisert økonomi, med omfattende gruvedrift, velutviklet landbruk, moderne industri og en servicesektor i verdensklasse. De viktigste eksportproduktene er jernmalm, råolje, soya, sukker, kjøtt og kaffe. I tillegg til disse råvarene eksporterer Brasil også biler og fly.
På 2000-tallet har de økonomiske ulikhetene mellom rike og fattige blitt redusert. De viktigste årsakene til dette har vært økt minstelønn og statlige fordelingsprogrammer som Bolsa Família.
Kunnskap og kultur
Brasil er nok mest kjent for samba, fotball og karneval. Men bak disse klisjeene finnes et oppkomme av særegne kulturuttrykk, fra tradisjonelle til moderne, fra høykultur til lavkultur, fra landsbygd til metropol.
Brasiliansk kultur er en blanding impulser fra hele verden. Urbefolkningens kultur ses i dag best i språket og i maten. En lang rekke stedsnavn (Ipanema, Maracanã og Manaus) og navn på dyr og planter (jacaré – krokodille, urubu – gribb og abacaxi - ananas) kommer fra ulike indianske språk. Likeledes kommer basismatvaren maniok (rotfrukten også kjent som kassava på norsk) og alle dens varianter som farinha, tapioca og ulike sauser og supper fra urfolks kjøkken.
De afrikanske slavene kom fra forskjellige deler av Afrika og tok med seg ulike kulturer til Brasil. I dag er de afrikanske røttene mest synlig i sang og musikk – ikke minst sambaen i alle dens varianter – i språk og matlaging, i kulturuttrykk som kampdansen capoeira og religionene candomblé og umbanda, og selvfølgelig i brasilianernes hudfarge.
Den dominerende kulturarven er likevel den europeiske, og da særskilt den fra kolonimakten Portugal. Brasils offisielle språk er portugisisk og den litterærere arven er portugisisk og spansk. Den klassiske høykulturen derimot, i form av klassisk musikk, dans, opera og teater, er mer inspirert av Mellom-Europa, ikke minst Frankrike. Dagens populærkultur som sang, musikk, dans og film er påvirket av USA, men også av Brasils latinamerikanske naboer.
Blant Brasils kulturpersonligheter som er mest kjent i utlandet finner vi forfatterne Jorge Amado og Paulo Coelho, sangerne og musikerne Carmen Miranda, Elis Regina og Marisa Monte, Tom Jobim, João Gilberto, Caetano Veloso, Gilberto Gil og Seu Jorge, arkitekten Oscar Niemeyer og fotballspillerne Pelé, Ronaldo og Neymar.
Brasil og Norge
Norge og Brasil har handlet med kaffe og klippfisk i mer enn 170 år. På 1950-tallet etablerte Erling Lorentzen seg i Brasil og bygde etter hvert opp celluloseselskapet Aracruz. Lorentzen ble døråpner for flere norske etableringer, blant annet Norsk Hydro, Det norske Veritas, Borregaard og Årdal og Sunndal verk. På 2000-tallet har norske investeringer i olje- og gassbransjen økt betraktelig. Ved inngangen til 2014 var over 150 norske selskaper etablert i Brasil, og samlet hadde de investert over 170 milliarder kroner i landet. Det gjør Brasil til stedet i verden med de største norske investeringene etter USA og EU.
Norge har lovet å støtte Brasils innsats mot avskoging i Amazonas med flere milliarder kroner. Midlene utbetales dersom Brasil reduserer sine klimagassutslipp fra avskoging i Amazonas og går inn i det brasilianske Amazonasfondet, administrert av den brasilianske utviklingsbanken BNDES.
Norge importerer omtrent 400.000 tonn soyabønner fra Brasil hvert år. Disse blir videreforedlet til soyamel ved Denofa fabrikker i Fredrikstad og går inn i kraftforet til norsk landbruk og fiskeoppdrett.
Antallet brasilianere i Norge er mer enn firedoblet siden år 2000, og antallet norske turister i Brasil er høyere enn noensinne.