Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Edward Snowden

Versj. 1
Denne versjonen ble sendt inn av Hilde Restad 30. januar 2015. Den ble godkjent for videre bearbeding 30. januar 2015. Artikkelen endret 8438 tegn .

Edward Joseph Snowden (f. 1983) er en amerikansk IT-tekniker, og selverklært ’varsler’. I 2013 delte han gradert informasjon om det amerikanske etterretningsprogrammet PRISM, som drives av National Security Agency (NSA) i USA. Dokumentene han lekket avslørte et hemmelig samarbeid mellom NSA og amerikanske internettselskaper som muliggjør overvåkning av internasjonal tele- og datatrafikk. Dette er verdens hittil største lekkasje fra amerikansk etterretning.

Edvard Snowden er etterlyst internasjonalt og siktet i USA for spionasje og tyveri av statlig eiendom. Snowden har oppholdt seg i Russland siden 2013, hvor han har midlertidig asyl.

Snowden har en fortid som datatekniker i CIA, og har utført oppdrag for etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA) via IT-selskapene Dell og Booz Allen Hamilton.

Bakgrunn

Edvard Snowden jobbet for det amerikanske etterretningsbyrået CIA (Central Intelligence Agency) fra 2006 med kommunikasjonssystemer og sikkerhet. Fra 2007 var han stasjonert i Genève. I 2009 forlot han CIA for å jobbe i Dell og Booz Allen Hamilton, private selskaper som utfører oppdrag for den amerikanske overvåkningsorganisasjonen National Security Agency (NSA).

Kjennskap til overvåkning

I forbindelse med arbeidet for Dell og Booz Allen Hamilton ble Snowden utplassert i Japan fra 2009 til 2011. Snowden jobbet på Yokota Air Base utenfor Tokyo, der han lærte det amerikanske forsvaret samt NSA å sikre systemene sine mot angrep fra kinesiske hackere. Her ble han oppmerksom på hvor stort omfanget av NSAs overvåkning var (The Guardian, 1. februar 2014).

I 2011 ble han flyttet til Maryland, der han jobbet med datasikkerhet for CIA på vegne av Dell. Fra 2012 til 2013 var han utplassert på Hawaii. I arbeidet for Booz Allen Hamilton fikk han i 2013 tilgang på gradert informasjon om NSAs overvåkning av amerikanske og utenlandske borgere etter 11. september 2001. Som systemadministrator hadde han tilgang på mer informasjon enn en vanlig ansatt.

Ifølge Snowden selv, ble han var opprørt over hvor lett det var for ham, som informasjonsanalytiker, å overvåke amerikanske borgere som ikke var mistenkt for å ha gjort noe galt (Wired, august 2014). Han har beskrevet at han lenge ønsket å avsløre det hemmelige overvåkningsprogrammet til NSA, men at han trodde Barack Obama ville rette opp det han karakteriserer som feilene gjort av administrasjonen til tidligere president George W. Bush når det gjaldt krenkelser av privatlivets fred. Men han ble skuffet over Obamas manglende reaksjon på overvåkningen. Selv hevder Snowden også at han flere ganger gikk gjennom de rette kanalene innad i systemet for å få svar på om overvåkningsprogrammene var lovlig eller ei. Dette har NSA benektet (The Guardian 29. mai 2014).

Lekkasjene i 2013

Det var etter en åpen høring i Senatets etterretningskomité 12. mars 2013 at Edward Snowden bestemte seg for å bli en «varsler». Under høringen spurte demokraten Ron Wyden Director of National Intelligence (DNI) James Clapper, om NSA samlet inn informasjon om amerikanske statsborgere. Dette har NSA ikke adgang til å gjøre ifølge amerikansk lov. James Clapper benektet at NSA samlet slik informasjon, noe Snowden mente ikke stemte (Forbes, 6. juni 2013).

Snowden har senere sagt, ’Seeing that really meant for me that there was no going back. Beyond that, it was the creeping realization that no one else was going to do this. The public had a right to know about these programs’ (The Atlantic, 24. februar 2014).

20. mai 2013 reiste Snowden fra USA til Hong Kong. Med seg hadde han hemmeligstemplede dokumenter om NSAs overvåkningsprogram, “PRISM”, som han hadde fått tilgang til i arbeidet for Booz Allen Hamilton. Fra Hong Kong delte han disse med journalist Glenn Greenwald og filmregissør Laura Poitras.

Dokumentene avslørte et samarbeid mellom NSA og amerikanske internettselskaper som muliggjorde overvåkning av en enorm mengde tele- og datakommunikasjon i, og utenfor USA. Snowden mente PRISM-programmet brøt med amerikansk lov ettersom NSA kun skal lytte til, og samle opp signaletterretning (’signals intelligence’) fra utlandet. Dokumentene viste derimot at organisasjonen hadde samlet opp en enorm mengde metadata fra amerikanske statsborgere i USA etter 11. september 2001. Snowden sa i møtet at han ikke ønsket å leve i en verden ’where everything that I say, everything that I do, everyone I talk to, every expression of love or friendship is recorded’ (The Guardian, 8. juli 2013). Dokumentene ble siden delt med utvalgte journalister og medier verden over.

Fredag 7. juni 2013 ble avsløringen kjent internasjonalt da Washington Post og The Guardian skrev om PRISM-programmet, og meldte at amerikanske sikkerhetsmyndigheter hadde direkte adgang til data fra ni store nettgiganter, Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple. 9. juni identifiserte The Guardian Edward Snowden som varsleren bak lekkasjene. Snowden hadde selv bedt avisa offentliggjøre hans identitet.

Reaksjoner på lekkasjene

Avsløringen av det amerikanske PRISM-program vakte store internasjonale reaksjoner. USA ved Obama-administrasjonen har fordømt Snowdens handlinger som ulovlige og ber ham returnere til USA slik at han kan stilles for retten tiltalt under Spionasjeloven av 1917 (Espionage Act of 1917).

I juli 2013 ble avisa The Guardian satt under etterforskning i Storbritannia, og tvunget til å ødelegge maskiner hvor det lå Snowden-dokumenter. Britiske myndigheter brukte også terrorlovgivning for å holde igjen David Miranda, partneren til daværende Guardian-journalist Glenn Greenwald, i mange timer på Heathrow flyplass i London. (Carnegie Council, 8. januar 2014).

Edward Snowden og avisene The Guardian og Washington Post har også fått massiv støtte. Snowden er tildelt en rekke æresbevisninger, og blant annet blitt foreslått nominert til Nobels fredspris. The Guardian og Washington Post fikk Pulitzer-prisen i USA for journalistikken de gjorde med Snowden-dokumentene.

Meningsmålinger fra USA tyder på at opinionen er delt i sin oppfatning av Snowden-lekkasjene (Huffington Post, 1. mars 2014). Utenriksminister John Kerry har sagt at “Edward Snowden is a coward, he is a traitor, and he has betrayed his country” (Wired, august 2014). Borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) forsvarer derimot Snowden (ACLU, 12. februar, 2014).

Tiltale og flukt

14. juni 2013 reiste de amerikanske myndighetene tiltale mot Snowden for spionasje og tyveri av statlig eiendom, og begjærte han utlevert. 23. juni reiste han til Moskva, hvor han i flere uker oppholdt seg i transittområdet på den internasjonale flyplassen Sjeremetjevo. 1. august forlot han flyplassen etter å ha fått ett års midlertidig asyl i Russland. Snowden har søkt om asyl i Norge og fått avslag.

Snowden hevder selv han kan kategoriseres som varsler (’whistleblower’), noe som er beskyttet under amerikansk lov. USA hevder derimot at Snowden har brutt loven ved å lekke gradert materiale og dermed også satt USAs sikkerhet i fare.

Bøker og filmer om saken

I 2014 lagde Laura Poitras en dokumentar om Snowden, kalt Citizenfour. Samme år utkom boka No Place to Hide av Glenn Greenwald (norsk tittel: Overvåket. Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten). I boka skriver Greenwald om historien bak lekkasjene.

Kilder