Dyre Vaa, født i Kviteseid, norsk billedhugger og maler, bror av Aslaug Vaa.
Vaa var elev ved Statens Kunstakademi 1922–23 under Wilh. Rasmussen, og dro senere på studiereiser til bl.a. Italia, Frankrike, Hellas og Spania.
Hans tidlige skulpturer, utført i en klassisistisk påvirket, stram og fast stil, er dels portretthoder som det av Ivar Tveiten (1925) i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo, dels dekorativ friluftsskulptur som de to ulvene, Hannulv og Hunnulv, i Ila-komplekset i Oslo (1930). Både fra 1926 og senere fra 1933 var han knyttet til arbeidene ved Nidarosdomen, der han bl.a. laget St. Clemens og Biskop Sigurd til vestfronten (1933). Senere ble formen uroligere og mer oppløst. Vaa utførte en lang rekke offentlige monumenter, i Oslo således Einar Tambarskjelve (1929) ved Dælenenga idrettsplass, de fire eventyrmotivene av Peer Gynt, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn kong Valemon på Ankerbrua på nedre Grünerløkka (1937), Ludvig Holberg ved Nationalteatret (1938) og svanene i Oslo Rådhus' borggård (1950), i Bergen Sjøfartsmonumentet (1938–50) samt mange krigsminnesmerker.
Av senere arbeider kan nevnes statuer av Olav Aukrust i Lom (1955), kronprinsesse Märtha i Asker og Henrik Ibsen i Skien (begge 1958) og Aasmund O. Vinje i Studentbyen på Sogn i Oslo (1968), samt Myllarguten i Arabygdi (1969), Slektens gang (1970) og Piberen (1972), begge i Vika, Oslo, og rytterstatuen av Hellig Olav på Stiklestad (1973). I 1948 utga han en bok om Rolf Lunde og i 1967 en om Torleiv Stadskleiv. Et Dyre Vaa-museum ble åpnet i Rauland i 1981.
- Utdypende artikkel om Dyre Vaa i Norsk biografisk leksikon
Anbefalt lenke
- Om Dyre Vaa-samlingane på Vest-Telemark Museums hjemmesider
Anbefalt litteratur
- Vinje, Arne: Dyre Vaa : ein kunstnarbiografi, 1997, isbn 82-521-4691-0, Finn boken
- Østvedt, Einar: Dyre Vaa : telemarking og européer, 1962, Finn boken