Nyhumanisme, nyklassisisme, periode i kulturhistorien i slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet som Johann Winckelmann innledet med sine arbeider om gresk kunst. Perioden ble karakterisert ved sin gjenoppdagelse av antikken. Særlig i Tyskland fikk den stor betydning og spilte en avgjørende rolle for tysk litteraturs stil og motivvalg. Blant de fremste representanter regnes Lessing, Herder, Goethe og Schiller. Det er også nyhumanismen som ligger bak utformingen av det klassiske dannelsesideal hos Wilhelm von Humboldt. Studiet av de klassiske språk og klassisk litteratur ble ansett som grunnleggende for personlighetsdannelsen. Idealene fra antikken slo igjennom ikke bare i litteraturen, men også i maleri og arkitektur, se nyklassisisme.
Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Kjell-Olav Hovde 20. mars 2015.
Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.