Kurdisk musikk fremviser stor formrikdom og er en viktig kulturell identitetsmarkør. Vokale former dominerer musikkulturen. Sangskalder har tradisjonelt høy status og er velkomne til å opptre for klanledere, selv om de vanligvis ikke får betaling, mens instrumentalutøvere med musikk som levebrød har lavere anseelse. Sangstilen har en viril og uttrykksfull karakter, og det eksisterer et stort repertoar av kjærlighetssanger, ballader, innhøstingsviser, arbeidsviser, bryllupssanger og klagesanger.
Vokalmusikken er ofte preget av en fallende trinnvis melodikk, med omfang opptil noe over en oktav. Dansevisene er gjerne strofiske og utføres ofte som vekselsang av to sangere eller grupper, slik at det oppstår overlapping med enkel tostemmighet. Liturgiske sanger på arameisk lever blant kristne kurdere, mens de fleste muslimske kurdere har religiøse sanger knyttet til sunnitradisjonen.
Dans er utbredt, til sang og instrumentalmusikk. De viktigste instrumentene er tanbur (to- eller trestrenget langhalslutt), zurna (skalmeietype), dola eller dawul (sylindrisk tofelltromme).