Akkadisk er det eldste kjente semittiske språket. Det var hovedspråket i Mesopotamia, og området som omfatter dagens Syria, i nesten tre tusen år. Betegnelsen akkadisk stammer fra ordet akkadu, språket til innbyggerne i byen Akkad i Mesopotamia.
Akkadisk regnes som et østsemittisk språk. De tidligste tekstene på akkadisk stammer fra rundt 2500 fvt., de siste fra 200-tallet evt. Akkadisk er også en vanlig betegnelse på de nært beslektede semittiske dialektene assyrisk (nordakkadisk) og babylonsk (sørakkadisk).
Historien
Akkadisk overtok betydningen til det tidligere ikke-semittiske språket sumerisk, og overtok dette språkets kileskrift. Den opprinnelige sumeriske kileskriften ble videreutviklet, og mange opprinnelig sumeriske tekster ble gjennom tidene oversatt til akkadisk.
Akkadisk, i forskjellige versjoner, ble brukt både som talespråk og skriftspråk, også i offisiell korrespondanse med andre land. I Babylonia var gammelbabylonsk i bruk før 1500 fvt., mellombabylonsk frem til år 1000, og nybabylonsk i det første årtusen fvt. Hammurabis lover ble skrevet på gammelbabylonsk.
Gammelakkadisk, som var i bruk frem til det annet årtusen fvt., ble i Assyria erstattet av gammelassyrisk i første halvdel av det annet årtusen, mellomassyrisk i perioden frem til år 1000, og nyassyrisk i det første årtusen fvt.
I løpet av det siste årtusen fvt. ble akkadisk etter hvert erstattet av arameisk som hovedspråk, men beholdt likevel lenge sin betydning som offisielt skriftspråk.
Tydingen
Både kileskriften og selve språket ble etter hvert glemt. Først på slutten av 1700-tallet evt. begynte forskere å studere kileskriften. I 1767 presenterte den britiske arkeologen og assyriologen Carsten Niebur avskrifter av kileskrifttekster, og ved hjelp av flerspråklige tekster, særlig fra oldtidens Persia, forsøkte flere forskere å tyde tegnene. Det endelige gjennombruddet kom på midten av 1800-tallet, og blir tilskrevet briten Henry Rawlinson.
Utgravninger i området har frembragt en enorm mengde leirtavler med akkadisk kileskrift. Mye er oversatt til moderne språk, men mye venter ennå på å bli behandlet. Tekstenes innhold spenner over et stort mangfold; som kongeinnskrifter, regnskap, forretningsavtaler, lønningslister, vitenskapelige tekster, myter, hymner samt personlige brev og meddelelser.
Vitenskapen som beskjeftiger seg med studiet av akkadisk språk og litteratur, kalles assyriologi.