Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Gunn Hild Lem 15. mai 2015. Artikkelen endret 40 tegn fra forrige versjon.

Massachusetts, (av indiansk 'høye åser'. De innfødte kalte seg 'folket fra de høye åser'), forkortet MA og Mass. (ofte kalt The Bay State etter de to første koloniene The Massachusetts Bay Colony (1630) og The Plymouth Colony, 1620), delstat i USA, New England, ved atlanterhavskysten, grenser i nord mot Vermont og New Hampshire, i vest mot New York og i sør mot Connecticut og Rhode Island; 27 337 km2 med ca. 6 587 500 innb. (2011). Hovedstad: Boston.

Massachusetts kan naturgeografisk deles inn i to hovedregioner. Den østlige delen av delstaten består stort sett av lavland og tilhører den atlantiske kystslette. Området omfatter Cape Cod-halvøyene og øyene Martha's Vineyard og Nantucket, alle morenedannelser. Det mer kuperte Vest-Massachusetts deles i to av Connecticut-elven, og omfatter flere parallelle fjellkjeder som alle tilhører Appalachene, bl.a. Berkshire Hills og Green Mountains. Høyeste punkt er Mount Greylock (1064 moh.) i Taconic Range helt i nordvest.

Klimaet er temperert, men noe kjøligere og tørrere i vest enn i øst. Boston har –3 °C i middeltemperatur for januar og 24 °C for juli og ca. 1085 mm nedbør. Nedbøren er jevnt fordelt over året; snø forekommer i perioden november–april. Omkring 60 % av arealet er skogkledd (bjørk, bøk, ask, eik, gran).

Massachusetts var en av de første delstatene som ble kolonisert, og folketallet hadde allerede 1850 passert 1 mill. Etter den annen verdenskrig har befolkningsveksten vært moderat. I perioden fra 2000 til 2010 økte folketallet totalt med 3,1 % (mot 9,7 % for landet som helhet). Mange innbyggere her er av engelsk, irsk og italiensk avstamning. Massachusetts er svært urbanisert, og over 92 % av befolkningen bodde i 2010 i byer eller bymessige strøk. Hovedstaden Boston er største by med ca. 625 000 innb. (2011), og er midtpunkt i en større byregion med ca. 7,6 mill. innb.

Industri og servicenæringer dominerer næringslivet. Det produseres bl.a. elektriske og elektroniske artikler, maskiner, presisjonsinstrumenter, metallvarer, bøker og papir. Langs ringveien Route 128 ligger de moderne elektronikkbedriftene konsentrert. Massachusetts' industrialisering går tilbake til 1640-årene, og staten var tidligere USAs største produsent av tekstil- og lærvarer. Jordbruket har tradisjonelt hatt en sekundær økonomisk betydning. De viktigste jordbruksproduktene er melk, ost, grønnsaker, fjærkre, tobakk og tranebær (Cape Cod). Gloucester og New Bedford er blant de mer betydelige fiskehavnene i USA. Her var tidligere hvalfangst en meget viktig næringsvei. Boston hører til de ledende havnebyer og engroshandelssentre. Delstaten har en rekke anerkjente institusjoner for høyere utdanning; i Cambridge ved Boston ligger Harvard University (grunnlagt 1636) og Massachusetts Institute of Tecnology (1861), i selve Boston Northeastern University (1898) og Boston University (1869) og i Amherst University of Massachusetts (1863).