Alexander Archipenko, amerikansk-russisk billedhugger, født i Kiev, studerte i Moskva, kom 1908 til Paris. Han underviste i 1921–23 i Berlin, og bosatte seg i New York i 1924.
Gjennom studiet av egyptisk og arkaisk skulptur tilegnet han seg en knapp og konsis uttrykksform. Omkring 1911 kom han i kontakt med kubismen, han var den første som tillempet kubismens ideer til skulptur. Formen ble brutt opp i et system av konvekse og konkave former, som i bronsen Gråtende kvinne (1912). Archipenko utførte dessuten malte relieffer og assemblages.
I 1920-årene gikk han tilbake til en større realisme i skulpturen, men arbeidet senere i en nesten abstrakt stil; utførte polykrome skulpturer, bevegelige objekter og kinetisk maleri.
Han utgav i 1960 det selvbiografiske verket Fifty Creative Years, 1908–58.