Clair-obscur, chiaroscuro, betegner innen maleri og grafikk en teknikk med sterk kontrast mellom lys og skygge.
Teknikken oppstod i renessansen som et egnet virkemiddel for å skape romdybde. Et eksempel på slik bruk av teknikken er Leonardo da Vincis Madonna i grotten i National Gallery i London. På 1600-tallet brukte kunstnere som Caravaggio, Georges de la Tour og Rembrandt teknikken for å skape dramatisk effekt i bildet. Motivet fremstilles i mørke valører, med én sterk lysstråle, ofte uten synlig kilde, som opplyser den sentrale handlingen. Ett eksempel er Caravaggios Matteus' kallelse i San Luigi dei Francesi i Roma.
Se også tenebroso.