Fritidshus, fellesbetegnelse for hus som bare benyttes i forbindelse med ferie og fritid ved privat bruk (eller utleie) og som kan benyttes for overnatting, det vi i dagligtalen vanligvis omtaler som hytter.
Den stigende levestandard med suksessiv forlengelse av feriene har i Norge ført til et sterkt oppsving i hyttebyggingen. Det er registrert ca. 446 000 fritidshus i Norge (2013); det er flest i Oppland (48 150) og Buskerud (ca. 44 820), mens det er færrest i Oslo (ca. 2290) og Finnmark ca. 12 100). Sett i forhold til landarealet er det Tjøme kommune som har tettest forekomst av fritidshus (56 per km² i 2008) .
Utviklingen har gjort det nødvendig å sikre naturområder mot den økende bebyggelse og å føre offentlig kontroll med hyttebyggingen. Dette skjer hovedsakelig ved hjelp av kommunale reguleringsplaner med hjemmel i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008; her finnes bl.a. et generelt forbud mot bygging nærmere enn 100 m fra sjøen (jf. § 1-8. ), med mindre det er gjort unntak fra forbudet i reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Nærmere bestemmelser om planlegging av utbygging i strandsonen er gitt i kongelig resolusjon 25. mars 2011 om Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Utnyttelse av fritidseiendommer reguleres også til dels gjennom bestemmelser i friluftsloven av 28. juni 1957 og naturmangfoldloven av 19. juni 2009.