Korallrev, rev bygd opp av kalkskjeletter; hovedsakelig fra koralldyr, men også fra andre organismer med kalkskall (som kalkalger).
Inne i cellene til revdannende koralldyr lever fotosyntetiserende, encellede alger. Fotosyntesen krever lys, og korallene finnes bare i klart, grunt vann; i vannmasser med mye partikulært materiale fra land eller store elver vil det ikke dannes korallrev. Den levende delen av revet befinner seg fra like under overflaten til dybder på 60 m. Korallrevenes utbredelse er også begrenset av vanntemperaturen, og de forekommer derfor stort sett i tropiske og subtropisk farvann hvor vannet holder 20–28 °C. Globalt sett gir dette en utbredelse av korallrev på østsiden av de store kontinentene samt store deler av Stillehavet.
Korallrevene deles gjerne i tre hovedtyper. Kystrev stikker ut i havet fra strandkanten; barriererev ligger utenfor kysten, ofte parallelt, men atskilt med et større eller mindre havområde. Utenfor østkysten av Australia ligger verdens største korallrev; Great Barrier Reef. Også utenfor Belize ligger et stort barriererev. Atoller (ringrev) danner en ring eller hestesko som omslutter en sentral lagune. De er blitt til rundt øyer som etter hvert har sunket i havet. Deler av atollen danner ofte én eller flere øyer. Undersjøiske vulkaner (guyoter) kan ha et dekke av dødt korallrev.
Korallrevenes organismer
Korallrevene er svært produktive økosystemer, og kjent for sitt rike og varierte dyreliv. Den svært uregelmessige topografien gir livsvilkår for en mengde ulike organismetyper. Foruten de revdannende korallene er andre nesledyr, svamper, kappedyr, mosdyr og havbørsteormer blant de vanligste fastsittende organismene. Ellers har mange snegler, muslinger, krabber og andre krepsdyr tilhold på revet, dessuten en mengde fargerike fiskearter.
Også alger er vanlige på korallrevet, først og fremst rød- og grønnalger. Kalkalger kan i enkelte tilfeller bidra vel så mye som koralldyrene til oppbyggingen av revet, særlig på de øverste delene.
Trusler
Korallrevene er sårbare økosystemer, og bortsett fra enkelte naturlige hendelser som stormer og ekstreme tidevannsforhold er menneskelig aktivitet den største trusselen mot revene. Mudring av havner, avrenning fra jordbruk og kraftig erosjon, er forhold som bidrar til økt partikkelmengde i vannmassene utenfor kysten. Partiklene avleires på korallrevene og utgjør trolig den største trusselen mot disse økosystemene. Andre forhold som virker negativt inn, er endringer i strømforholdene som følge av byggevirksomhet, utvinning av kalk fra revene, skadelige fiskemetoder som bruk av sprengstoff og bunntråling, og sportsdykking. Selv om korallrevene har et svært mangfoldig dyre- og planteliv og er blant de mest produktive systemene på jorden, er ofte bestandene av enkeltarter små og kan lett overutnyttes gjennom innsamling og fangst. Konsekvensene av å utrydde enkeltarter i slike kompliserte økosystemer kan være alvorlige.
En trussel mot korallrevene er «korallbleking», et fenomen som tilsynelatende har økt i omfang de senere tiår. Ved korallbleking dør de symbionte algene (koralldyrene blir bleke), og dødeligheten hos korallene kan være omfattende. Årsakene til korallblekingen er usikre, men økt vanntemperatur, økt UV-stråling samt bakterieinfeksjoner har vært antydet som årsaker. Bildet kompliseres ytterligere av usikker identifikasjon av artene.
Norske korallrev
Utenfor tropeområdene finnes ikke levende korallrev som når havoverflaten. De nordiske revkorallene lever på strømharde steder på 100–500 m dyp. Lophelia pertusa, fiskernes «pileben», danner rev, eller snarere korallbakker, på mange steder langs kysten vår fra Hvaler til Vest-Finnmark, langs vestkysten ofte sammen med Amphelia oculata. På midtnorsk kontinentalsokkel er det oppdaget store korallbakker som man antar er omkring 7000 år gamle. Også på disse dyptliggende revene er det et mangeartet liv av andre dyreformer, slik som på de tropiske korallrevene. Da man oppdaget at disse revene er skadet av bunntråling, ble det innført stopp i trålfisket i de mest utsatte sonene vinteren 1999. Flere norske korallrevområder er fredet, og i 2003 mottok Norge en internasjonal pris for sitt arbeid med å bevare de norske korallrevene.
Fossile korallrev
Man kjenner fossile korallrev tilbake til ordovicium, og de tas som tegn på at klimaet har vært varmt. Se også fossile koralldyr