Skifer, finkornet laminert (skifrig) bergart. Leirsedimenter vil ved diagenese (herding) danne leirskifere eller alunskifere. Ved metamorfose (trykkpåvirkning og temperaturøkning) vil kornstørrelsen øke, og det oppstår fyllitter og glimmerskifere, eller generelt krystallinske skifere, som inneholder parallell-orienterte flak av kloritt og glimmer. Kvartsskifere kan være pressede kvartsitter eller feltspatførende sandsteiner (sparagmitter).
Anvendelse
Bruken av skifer til heller og taktekking er gammel i Norge. Særlig fyllitter ble tidligere mye brukt som takskifer, men er erstattet av teglprodukter, papp m.m. (Se skifertak). Hovedanvendelsen er nå til heller og forblendingsmaterialer (materialer til inn- og utvendig bekledning av bygninger).
De viktigste produksjonsområder for fyllitter og glimmerskifere er i Valdres, Vågå–Otta-distriktet (jfr. ottaskifer), Trøndelagsfylkene og i Finnmark (Friarfjord). Kvartsskifere er pga. sitt mineralinnhold langt hardere enn fyllitter og derfor mer slitesterke og anvendelige som heller. Forekomstene opptrer spredt fra Voss, Oppdal (jf. oppdalskifer), videre gjennom Trøndelagsfylkene til Finnmark. Den største produksjonen finner sted i Alta. En betydelig del av produksjonen går til eksport.