journalistikk
er prosessen der nyheter og opplysninger innhentes, bearbeides og formidles til et publikum gjennom ulike medier som aviser, magasiner, radio, fjernsyn eller internett.Journalistikk er informasjon om noe som faktisk finnes eller har hendt. Journalistikken har et samfunnsoppdrag formulert gjennom Vær Varsom-plakaten.
Redaksjonell uavhengighet har stått som et sentralt premiss siden partipressen, der avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene, ble gradvis svekket og forsvant rundt 1980. Journalistikken gjennomgikk en profesjonaliseringsprosess der objektiviteten ble opphøyet som et sentralt premiss. Journalistikkens ideal har de siste tiårene følgelig vært å være fri fra bindinger, fra kommersielle interesser og skjulte dobbeltroller. Det første budet i Martin Eides (2011) ti bud for en oppegående journalistikk lyder: Du skal ikke ha andre oppdragsgivere enn en demokratisk offentlighet.
Journalisten forankrer ofte sin praksis i samfunnsoppdraget og presseetikken og blir slik en sosialt ansvarlig samfunnsaktør. Journalistikken skal belyse en sak fra flere sider, den skal gjerne være undersøkende og benytte en bredde av kilder, og kildene skal primært være åpne slik at folk selv kan besiktige dem. Fakta skal sjekkes. Blir noen angrepet, skal vedkommende samtidig eller snarest mulig få svare kritikken eller beskyldningene.
Internetts inntog har utfordret journalistikkens tradisjonelle finansieringsformer. Vær varsom-plakaten ble revidert i 2015 for å styrke journalistikkens prinsipper i møte med nye typer reklame. Det skal være klart for publikum hva som er kommersielt og hva som er redaksjonelt innhold.
Videre lesning
Anbefalt litteratur
Eide, Martin (2011). Hva er journalistikk? Oslo: Universitetsforlaget.
Brynjulf Handgaard m.fl (2013). Journalistikk – en innføring. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kristin Skare Orgeret (red.) (2012). Norske medier, journalistikk, politikk, kultur. Cappelen Damm, Høyskoleforlaget.