CP-symmetri, kombinert ladningssymmetri og speilingssymmetri. I elektromagnetiske vekselvirkninger, gravitasjon og sterk vekselvirkning (kjernekrefter, kvark-gluon vekselvirkning) er de dynamiske ligningene symmetriske både under en ladningstransformasjon (alle ladninger bytter fortegn) og en speilingstransformasjon (posisjoner og hastigheter bytter fortegn). Slik er det ikke i svake vekselvirkninger, som f.eks. i beta-henfall. Derimot mente man at den kombinerte symmetrien skulle være gyldig, dvs. dersom man tok utgangspunkt i en svak prosess som beta-henfall, så skulle man få en like sannsynlig prosess ved å foreta en speiling og en ladningstransformasjon samtidig.
Senere (1964) fant man at CP-symmetrien ikke er helt eksakt, idet man fant brudd på CP-symmetrien når nøytrale K-mesoner henfaller til to pi-mesoner. I 1999 påviste man eksperimentelt (på Fermilab. nær Chicago og ved CERN i Sveits) at bruddet på CP-symmetri er litt forskjellig når det nøytrale K-mesonet henfaller til to elektrisk nøytrale pi-mesoner sammenlignet med to ladde pi-mesoner (ett med ladning pluss og ett med ladning minus). I 2003 er brudd på CP-symmetrien også sett eksperimentelt i henfall av B-mesoner. Disse eksperimentene ble utført ved SLAC i California, KEK (nasjonalt japansk høyenergi-laboratorium) og ved Fermilab. Se antimaterie og elementærpartikkelfysikk.