Fosterfordrivelse, ulovlig svangerskapsavbrudd, i motsetning til det «legale» eller lovlige svangerskapsavbruddet.
Straffeloven av 1902 § 245 fastsatte at den som avbrøt svangerskap eller medvirket til det uten at de lovlige indikasjoner for et slikt inngrep er til stede, eller uten at vedtak om avbrytelse er truffet av noen som har myndighet til det, ble straffet for fosterfordrivelse med fengsel inntil tre år. Bestemmelsen om straff gjalt ikke for kvinner som selv avbrøt sitt svangerskap eller medvirket til det. Vilkårene for lovlig å få avbrutt et svangerskap finnes nå i lov om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975.
Bestemmelsen er ikke videreført i straffeloven av 2005. Fosterfordrivelse vil etter omstendighetene kunne straffes som kroppsskade mot barnets mor, og der dette ved utmåling av straff vil bli vektlagt i skjerpende retning.
Fosterfordrivelse hørte tidligere til de forbrytelser hvor mørketallet var særlig stort, men den lettere adgang til lovlig svangerskapsavbrudd som ble gjennomført i 1978, har utvilsomt redusert antall fosterfordrivelser.