Paris-avtalen ble vedtatt som en rettslig bindende avtale under rammeavtalen Klimakonvensjonen på klimatoppmøtet i Paris, 12 desember 2015. Avtalen slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes godt under 2 grader og helst begrenses til 1,5 grader.
PARTER:
195 stater har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen, og avtalen kan derfor karakteriseres som den første rettslig bindende klimaavtalen med bred global deltakelse fra alle verdens land.
AVTALENS MÅLSETNINGER:
Formålet med Paris-avtalen er å gjennomføre Klimakonvensjonen og oppfylle dens målsetninger. For å oppnå dette fastsetter Paris avtalen et mål for statene om å begrense den gjennomsnittelige globale oppvarmingen til "godt under 2 grader" og til at statene arbeider for å begrense oppvarmingen til 1, 5 grader sammenlignet med pre-industeriell tid, da dette målet i betydelig grad vil redusere risiko og virkninger av klimaendringene.
AVTALENS INNHOLD:
For å oppnå målsetningen om å begrense oppvarmingen til under 2 grader, har statene gjennom avtalen forliktet seg til å arbeide for at de globale utslippene skal slutte å stige så snart som mulig. I andre halvdel av dette århundret er målet i følge avtalen at det skal være en balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser.
Avtalen fastslår også at alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål, som de skal etterstrebe å oppnå. Nivået for utslippsmålene følger imidlertid ikke av avtalen, men fastsettes av landende selv. Hvert lands innsats skal etter avtalen øke over tid og reflektere landets høyeste mulig ambisjon. Utslippsmålene til den enkelte stat skal videre oppdateres hvert femte år. Avtalen reflekterer prinsippet om felles, men differensiert ansvar. De rike, industrialiserte landene skal ta ledelsen når det gjelder utslippsreduksjoner og støtte og bidra til utviklingslandenes gjennomføring av Paris-avtalen. Avtalen inneholder videre bestemmelser om klimafinansiering til utviklingsland og bestemmelser om utvikling og bruk av markedsmekanismer.
AVTALENS MEKANISMER FOR GJENNOMFØRING:
Landene som er er part i avtalen skal regelmessig rapportere om gjennomføringen av avtalens forpliktelser. Videre er det gjennom avtalen etablert en egen mekanisme, en ekspertkomite, som skal bidra til implementering og oppfyllelse av avtalen. Det er imidlertid ikke fastsatt sanksjoner for stater som ikke oppfyller forpliktelsene sine etter avtalen.
IKRAFTTREDELSE:
Paris-avtalen trer i kraft når den er ratifisert av minst 55 parter som samlet står for 55 % av de totale globale utslippene, men tidligst i 2020.