Fjellkjede, et større, langstrakt og sammenhengende geografisk område definert av fjell og fjellandskap, dannet som et resultat av en eller flere geologisk relaterte prosesser (fjellkjededannelse). De mest markante fjellkjedene er forårsaket av platetektonikk, men også andre prosesser, som oppløfting av deler av jordskorpen som følge av store forkastninger eller underliggende varmestrømmer, kan gi fjellkjeder. Den skandinaviske fjellkjeden er et eksempel på nettopp det.
Andesfjellene er et eksempel på vulkansk fjellkjede, og er dannet ved at havbunnskorpen under Stillehavet (Nazcaplaten og Den antarktiske platen) synker ned under Sør-Amerika (subduksjon) og forårsaker oppsmelting i dypet og dermed vulkanisme på overflaten. Himalayafjellkjeden skyldes en fortsatt pågående kollisjon mellom de Indiske og Eurasiske kontinentene og Alpene er et resultat av kollisjon mellom de Afrikanske og Eurasiske platene, mens Rocky Mountains har en mer sammensatt opprinnelse og har til dels blitt til ved utløsning av platetektoniske krefter internt i det Nord-Amerikanske kontinentet.
I tillegg har vi undersjøiske eller oseanske fjellkjeder som reiser seg flere tusen meter fra dyphavet. Disse dannes der litosfæreplater glir fra hverandre (havbunnspredning) og består nydannete vulkanske og intrusive bergarter. Den midtatlantiske ryggen ryggen er den lengste oseanske fjellkjeden på Jorden (ca. 40 000 km), flere ganger lenger enn Andesfjellene – den lengste kontinentale fjellkjeden (7000 km).
Det er vanlig at fjellkjeder dannes gjentatte ganger langs de samme geologiske sonene på jordkloden. Aktive fjellkjeder, som Andes og Himalaya, har mekanismer som løfter fjellene opp som en motvekt til erosjonskreftene, som til en hver tid prøver å slipe ned og jevne ut Jordens overflate. Slike fjellkjeder kan derfor ha høye fjell, mens inaktive fjellkjeder, som Appalakkene i USA, har fjell som i stor grad har blitt nedtært ved erosjon.
Den kaledonske fjellkjeden (Kaledonidene)
I Skandinavia hadde vi for rundt 400 millioner år siden Den kaledonske fjellkjeden (Kaledonidene). Denne fjellkjeden strakk seg langs hele landet vårt, med de høyeste fjellene i vest. Mot sør hang den sammen med de skotske Kaledonidene og Appalakkene langs østkysten av Nord-Amerika. Den er til dels bygget på eldre fjellkjeder, som de sveconorvegiske og gotiske fjellkjedene. Geologisk har fjellkjeden likhetstrekk med dagens Himalaya-fjellkjede, dvs. den ble dannet ved at to kontinenter kolliderte, nærmere bestemt da Grønlandsdelen av Laurentia (datidens Nord-Amerikanske kontinent) kolliderte med vest-Skandinavia (Baltika) for ca. 425 millioner år siden, men fjellkjededannelsen var over like før 400 millioner år siden.
Den skandinaviske fjellkjeden (Skandene)
Etter ca. 200 millioner år, dvs. frem mot jura-perioden, var Den kaledonske fjellkjeden trolig blitt slipt ned til et lavland som til dels ble oversvømmet av havet i den påfølgende krittiden, før vest-Skandinavia igjen løftet seg i Neogen (23 – 2,5 millioner år siden). Denne gangen var det ikke platekollisjoner som var årsaken, men en regional hevning av Skandinavia som vi ikke fullt ut forstår. Kanskje hadde det med oppstrømning av varmt og seigtflytende berg (plume) i mantelen å gjøre, og kanskje spilte også åpningen av Atlanterhavet og mer fjerne platebevegelser inn. I alle fall grov elvesystemer seg nå ned i det nye høylandet, og disse ble i kvartærtiden kraftig fordypet av glasiale og glasifluviale prosesser (isbreer og smeltevann) slik at fjell og fjellplatåer har blitt stående igjen mellom dalene. Disse fjellene er i stor grad skulpturert i berg som tok del i Den kaledonske fjellkjededannelsen, men selve fjellformene er nye og gjenspeiler ikke de kaledonske fjellene. Fjellkjeden er kjent i litteraturen som Den skandinaviske fjellkjeden eller Skandene (eng. ”Scandes”).