Holmestrand, kommune i Vestfold fylke, på vestsiden av Oslofjorden der denne er bredest, sør for Sandebuktas og munninger av Drammensfjorden, ca. 15 km nordvest for Horten. Sammensluttet med omegnskommunen Botne i 1964.
Natur
Berggrunnen i kommunen har sin opprinnelse i to geologiske tidsperioder. Sandsteinslagene langs fjorden, blant annet i bysenteret, ble avsatt i silurtiden. I permtiden skapte vulkansk aktivitet lavafjellet i brattskrenten mot fjorden og inne på platået. En mindre sone med dypbergarter (syenitt) finnes også fra denne perioden, lengst nord i kommunen. Oppe på platået i tilknytning til daldragene ligger store sammenhengende marint avsatte løsmasser. Her er dyrkingsarealene knyttet til leirslettene. Kommunens største friluftsområde er Botnemarka. Det er i alt sju naturreservater i kommunen: Kattholmane (sjøfugl, også i Sande kommune), Bogen, Bergan og Tømmerås (edelløvskog), Hillestadåsen (bøkeskog), Høymyr (myr) og Breimyr (myr, også i Hof). Seterfurua på Eplerød er et ualminnelig stort furutre, som er 31 meter høyt. På fredningstidspunktet hadde treet et tverrmål på 86 cm. Det ble fredet i 1938 som et naturminne.
Bosetning
Holmestrand har hatt vekst i folketallet i hele etterkrigstiden, i perioden 1994–2004 gjennomsnittlig 0,3 % årlig. Av kommunens befolkning bor 7140 (2015) i Holmestrand tettsted og 1948 (2015) i tettstedet Gullhaug på platået 5 km nordvest for bysenteret. I perioden 2004–14 var befolkningsveksten i kommunen på 9,9 % mot 9,7 % i fylket som helhet.
Næringsliv
Holmestrand er en utpreget industrikommune med variert industri med hovedvekt på jern- og metallindustri og verkstedindustri, blant annet produksjon av transportmidler (karosserifabrikk). A/S Nordisk Aluminiumsindustri ble etablert i 1919 i Holmestrand for å videreforedle råaluminium til både halvfabrikata og ferdigvarer. Fabrikken ble kjøpt av Hydro i 1986 og bærer i dag navnet Hydro Aluminium Rolled Products (valseverk). I dag er det resirkulert aluminium som utgjør det meste av råmaterialet som videreforedles. Bedriften produserer aluminiumsprodukter som siden blir til alt fra bygningsplater til aluminiumsfolie. I tillegg til valsing drives lakkeringsvirksomhet. Anlegget for lakkering har vært i drift siden 1964. Det drives atskillig jordbruk i det tidligere Botne, særlig korndyrking som opptar ca. 3/4 av jordbruksarealet. Noe storfe- og svinehold, samt hagebruk med blant annet bærdyrking og produksjon av slangeagurk. Holmestrand har god havn med atskillig eksport. Ca. 44 % av yrkestakerne har arbeid utenfor kommunen, særlig i Drammen, Oslo og Tønsberg.
I Holmestrand kommer avisen Jarlsberg Avis ut tre ganger ukentlig. Den hadde i 2014 et opplag på 3823.
Samferdsel
Holmestrand er stasjon på Vestfoldbanen. Den 12,3 km lange jernbanetunnelen gjennom Holmestrandfjellet med stasjon inne i fjellet skal etter planen være ferdig i 2016. Fra stasjonshallen som vil bli verdens største i sitt slag, vil det bli en heis opp til fjellet over Holmestrand. E18 går gjennom de indre delene av kommunen. Fra tre kryss på E18 går det veier til tettstedet Holmestrand, regnet fra nord til sør: fra Islandkrysset går Fv. 315, fra Bentsrudkrysset går Fv. 315 og fra Hellandkrysset går Fv. 313. Sistnevnte vei går langs fjorden og i tunnel forbi bysenteret; Holmestrandtunnelen ble åpnet 1983 som del av daværende E18. Fra bysenteret går Fv. 314 og 315 mot henholdsvis sørvest og nordvest. Rv. 315 fortsetter som Fv. 32 fra Islandkrysset ved E18 vestover til Hvittingfoss og Skien. Fv. 35 (Hønefoss–Tønsberg) går gjennom kommunens vestligste deler.
Offentlige institusjoner
Holmestrand svarer til sognene Holmestrand, Botne og Hillestad i Nord-Jarlsberg prosti i Tunsberg bispedømme, tilhører Sør-Øst politidistrikt og hører under Nordre Vestfold tingrett.
Historikk og kultur
Holmestrand vokste opp som trelasthavn fra omkring 1550 da hollendere kom hit etter trelast. 1663 ble stedet tollsted under Tønsberg, og i 1744 ladested. 1752 fikk stedet bystatus. I seilskutetiden hadde byen en blomstringstid, men ved overgangen til dampskip ble den liggende i bakevjen som sjøfartsby. Vestfoldbanen, åpnet 1881, førte til en del ny virksomhet, men av større betydning var det at Holmestrand i 1902 ble utskipningshavn for tremasse fra Hvittingfoss i nåværende Kongsberg kommune, ved åpningen av Holmestrand–Hvittingfossbanen. Banen ble nedlagt i 1938.
I 1716 ble byens nordre del lagt i aske, og i 1884 brant hele daværende søndre bydel. Til den eldre bebyggelsen som er bevart, hører bl.a. hovedbygningen på gården Nedre Gausen fra 1740-årene. Holstegården, trolig bygd 1756, er fredet. Her holder for øvrig Holmestrand museum til, som viser byens historie og har minner om byens kjente kunstnere. På 1800-tallet var byen kjent for sitt medisinske bad.
Kommunen har tre kirker: Botne kirke 4 km vest for sentrum, steinkirke fra middelalderen; Hillestad kirke, trekirke fra 1724; og Holmestrand kirke fra 1674, særpreget med sin Y-form og innredet i empirestil. Kirken er blant de ca. 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Kirken fikk sitt nåværende utseende 1830 med blant annet empirepregede portaler og vinduer. Mange kjente kunstnere er født i Holmestrand: Harriet Backer, Agathe Backer Grøndahl, Søren Onsager og Nils Kjær. Olav Duun bodde her til sin død i 1939. Olav og Emma Duuns Hus er en del av Nord-Jarlsbergmuseene. Det gjelder også Holmestrand Museum. Aluminiummuseet, som ble åpnet i 2002 i forbindelse med byens 250 års-jubileum, drives av Vestfoldmuseene IKS.
Kommunevåpenet
(godkjent 1898) har en sølv flakt ørn holdende i høyre klo et gull anker og i venstre en gull æskulapstav mot en rød bakgrunn. En sølv fregatt mot en blå bakgrunn som utgjør et hjerteskjold; motivet har bakgrunn i Johan Henrik Tordenskiolds våpen, og skipet Hvite Ørn.
Navnet. Første ledd sikter antakelig til tre holmer som lå litt utenfor stranden mellom nåværende torg og Tranberghaugen. Sundene på innsiden er senere blitt fylt igjen.