Versj. 4
Denne versjonen ble publisert av Guro Djupvik 10. februar 2016. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

DAK, datamaskin-assistert konstruksjon, i praksis all slags teknisk tegning utført ved hjelp av datamaskin. Brukes bl.a. i arkitektur, elektronikk og industridesign, spiller en avgjørende rolle i utviklingen av moderne elektroniske kretser og komponenter. Enkel todimensjonal DAK kan utføres på vanlige personlige datamaskiner. Avanserte anvendelser krever utstyr i millionklassen.

Moderne DAK kan ofte integreres med tredimensjonale visualiseringssystemer og databasesystemer. For å tegne et hus disponerer man over f.eks. en database med ulike typer vegger, dører, vinduer, isolasjon og andre elementer. Huset tegnes ved at man setter sammen slike elementer til et hele. Når huset er ferdig, kan man ved hjelp av visualiseringssystemet bruke dataskjermen til å vise huset fra ulike vinkler, både utvendig og innvendig, med eller uten møbler. Spesielle detaljer, som farge på vegger eller form på lister, kan ofte endres øyeblikkelig ved å manipulere objektenes parametre.

DAK-systemet kan også være tilknyttet beregningsmodeller for å verifisere at en konstruksjon følger vedtatte standarder. I kompliserte prosjekter som oljeplattformer, kan for eksempel konstruksjonen granskes gjennom virtuelle omvisninger. Der kan man enkelt oppdage uholdbare detaljer, f.eks. utspring som hindrer dører fra å åpnes.

Tilknytningen til databaser gjør det også mulig å generere bestillingslister over alt som trengs til konstruksjonen, og dermed få full oversikt over materialutgiftene.

I dag har de fleste gjenstandene i moderne produksjon blitt konstruert på DAK-systemer. En ny utvikling tidlig på 1990-tallet var bruk av DAK og tredimensjonal visualisering til tegneserier og filmtriks, som dinosaurene i filmen Jurassic Park.

I visse tilfeller kan DAK-modeller produseres ved tilknytning til et system for datamaskin-assistert produksjon (DAP) – da brukes ofte samlebegrepet DAK/DAP.