Bouvetøya, norsk øy i det sørlige Atlanterhavet på ca. 54° 25ʹ s.br., 3° 21ʹ ø.l., dekker et areal på 49 km2, ubebodd. På grunn av sin isolerte beliggenhet ofte kalt Jordens ensomste øy.
Bouvetøya utgjør toppen av en basaltvulkan, som fra et dyp på et par tusen meter hever seg til 780 moh. (Olavtoppen). En del ettervulkansk virksomhet kan ennå observeres i form av damp. Øya, som er den sørligste på Den midtatlantiske rygg, er omtrent helt bredekket. Enkelte steder, særlig på vestkysten, stikker det frem stupbratte fjellsider mot sjøen. Bare noen få steder er det landingsmuligheter og da bare i godt vær. Ved sørvestkysten ligger en ca. 500 meter lang, men ganske lav holme, Larsøya.
Plante- og dyreliv
Vegetasjonen begrenser seg vesentlig til mose og lav. Det er ikke funnet gress eller andre høyerestående planter på Bouvetøya, men det finnes 12 arter av mose og ca. 40 arter av lav. Vegetasjonen er den samme som på maritime, antarktiske øyer lenger vest.
Titusener pingviner hekker på Bouvetøya om sommeren. De dominerende artene er gulltoppingvin og ringpingvin, men det finnes også noen adeliepingviner, som er en mer sydlig art. Av andre fuglearter hekker sydlig havhest i titusentall, og kappdue er meget vanlig. Dessuten blant annet petreller og havsvaler.
På Bouvetøya finnes også en stamme på rundt tusen kerguelenpelssel og noen hundre sørlige sjøelefanter. De siste kalles nå vanligvis elefantsel. Faunaen av virvelløse dyr på land er meget fattig. Det er ikke funnet høyerestående insekter, men det finnes tre arter av spretthaler og fire arter av midd. De er spredt til øya med vinden.
Historikk
Øya ble oppdaget i 1739 av den franske oppdagelsesreisende Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier, som trodde det land han så var en del av det store Sydland man den gang drømte om, og gav det navnet Cap de la Circoncision. Den første Norvegia-ekspedisjonen under kaptein Harald Horntvedts ledelse gjorde landgang på øya 1. desember 1927 og annekterte den for Norge. Ved kongelig resolusjon av 23. januar 1928 ble Bouvetøya trukket inn under norsk statshøyhet, og i 1930 ble øya gitt status som biland.