Fontainebleau-skolen, betegnelse på den franske malerskolen som utfoldet seg på 1500-tallet ved Frans 1s hoff og som hadde sitt sentrum ved slottet Fontainebleau, som skolens kunstnere utsmykket.
Skolen er sterkt italiensk preget på grunn av de italienske kunstnere som ble kalt til hoffet mellom 1530 og 1550, blant andre Benvenuto Cellini, Primaticcio og Nicolò dell'Abate. Fontainebleau-skolen bærer manierismens preg, langstrakte figurer, lineær tegning, ofte illusjonistisk perspektiv, mytologisk og allegorisk motivkrets, og særlig typisk for skolens malere ble den lange hals. Skolen utfoldet seg også innen stukk og ornamentikk. Den omkringliggende skogen gav de franske malere ved midten av 1800-tallet idylliske motiver, og denne skolen, Barbizonskolen, er av og til blitt kalt den yngre Fontainebleau-skolen.