Versj. 2
Denne versjonen ble sendt inn av Lars Mæhlum 16. mai 2016. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Lenke til meget fyldig nettsted om tegl. Litt norsk teglverkshistorie - kunne godt vært mer.». Den ble godkjent av Jan Vincent Thue 18. mai 2016. Artikkelen endret 596 tegn fra forrige versjon.

Teglstein, murstein som fremstilles av leire ved forming og brenning, og som benyttes til murverk, belegging på gangveier, plasser o.l. Teglstein klassifiseres etter trykkfasthet som varierer med brenntemperatur og tilsetningsstoffer.

Vanlig leire bearbeides maskinelt og eltes sammen med forskjellige tilsetningsstoffer, bl.a. sand, sagflis, vann og kjemikalier. Etter lagring i 1–3 måneder presses den bearbeidede leiren ut gjennom munnstykker, som en kontinuerlig streng med tverrsnitt lik steinens lengde og bredde, for deretter å kappes i skiver med tykkelse svarende til steinens høyde. Strengpresset teglstein fremstilles i dag hovedsakelig som hulltegl med gjennomgående hull (vanligvis ca. 20 hull) vinkelrett på steinens liggeflate. Hullene gir lavere vekt, jevnere brenningsgrad og bedre heftfasthet til mørtelen ved muring. Etter tørking brennes leirsteinene i tunnelovner med temperatur opp til 1100 °C. Tørke- og brennprosessen tar normalt 5–7 døgn. Under brenningen oppnår teglet sin karakteristiske farge, høye fasthet og bestandighet. Steinen kan også gis spesiell overflatestruktur.

Kunsten å lage byggestein av brent leire er over 5000 år gammel, men i Norge ble dette byggematerialet først kjent på 1200-tallet. Norske leirer ga ved brenning røde teglstein, og lysere eller mørkere valør ble oppnådd ved hjelp av tilsetningsstoffer. Norsk industriell teglproduksjon har vært konsentrert til Fredrikstad/Sarpsborg, Oslo, Romerike, Drammensfjorden, Sandnes og Trondheimsfjorden. Fram til slutten av 1800-tallet ble det brent tegl på tallrike mindre gårdsteglverk mange steder i landet. Bratsberg teglverk i Lunde i Telemark ble nedlagt i 2014 som det siste av de norske teglverkene.

Se også murverk.