Unntakstilstand, beleiringstilstand, fransk: état de siège / état d'urgence, engelsk: state of emergency, en rettslig tilstand hvor alminnelige lover midlertidig er satt ut av kraft.
I henhold til rettsregler i en rekke land er det adgang for statsmaktene til ved lov eller regjeringsbeslutning å erklære unntakstilstand. Vilkår for erklæring om unntakstilstand, som kan gjelde hele landet eller bestemte distrikter, er i alminnelighet at rikets ytre eller indre sikkerhet er truet som følge av krig, opprør eller ekstraordinære kriseforhold.
Unntakstilstand innebærer at regjeringen (statssjefen), ofte også militære myndigheter, får vidtgående fullmakter til å treffe tiltak som ligger utenfor eller er i strid med landets lover eller forfatning, for eksempel om rekvisisjon, sensur, begrensning av ytringsfrihet, forsamlingsfrihet- og foreningsfrihet, sikringstiltak overfor mistenkelige personer (internering), innføring av særdomstoler med mer.
Det har etter norsk rett vært antatt at statsmaktene, når det foreligger en tvingende nødssituasjon i henhold til konstitusjonell nødrett, kan utøve en myndighet svarende til den som i andre land er hjemlet i lover om unntakstilstand. Under inntrykk av den truende internasjonale situasjon ble det 15. desember 1950 gitt en lov som gir regjeringen særlige fullmakter når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare (se beredskapslovene).
Under den tyske okkupasjon av Norge under den andre verdenskrig utferdiget rikskommissær Josef Terboven 31. juli 1941 en forordning om sivil unntakstilstand i Oslo og omegn 10. september 1941 da dødsdommene over Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble avsagt og fullbyrdet; senere 6. oktober 1942 i Midt-Norge da tilsammen 34 menn ble henrettet på Falstad fangeleir.