Tilbakekobling, i en elektronisk eller annen forsterker det at en del av det forsterkede signalet ved utgangen av forsterkeren blir ført tilbake til inngangen sammen med det opprinnelige inngangssignalet. En slik kobling kan forandre forsterkerens egenskaper vesentlig. Tilbakekoblingen foregår gjennom et tilbakekoblingsnettverk som multipliserer utgangssignalet med en faktor β (tilbakekoblingsfaktoren) og leverer resultatet til forsterkerinngangen. Det kan vises at forsterkningen A1 i dette tilfelle blir \[A^1 = \frac{A}{1-\beta A}\]
A1 kan være større eller mindre enn A. Er forsterkningen større, sier vi at tilbakekoblingen er positiv eller at vi har medkobling. Er den mindre, har vi negativ tilbakekobling eller motkobling. Hvis βA = 1, er medkoblingen så sterk at den resulterende forsterkningen er uendelig, da vil forsterkeren svinge av seg selv, og vi har en oscillator.
Ved motkobling blir forsterkeren mer stabil og feilfri, og motkobling brukes derfor mye ved måleforsterkere og ved forsterkere hvor stabilitet og kvalitet er av betydning. Dette innsees ved at hvis A er stor og β negativ, blir forsterkningen \(\frac{1}{|\beta|}\), dvs. uavhengig av forsterkningen A og bare bestemt av det passive tilbakekoblingsnettverket.
Spesielt gjennom reguleringsteknikken er tilbakekobling blitt studert på generell basis, og selve prinsippet synes å ha stor betydning også i psykologien og fysiologien, se kybernetikk.