Versj. 10
Denne versjonen ble publisert av Erik Bolstad 17. juni 2016. Artikkelen endret 27 tegn fra forrige versjon.

Sogn, den sørlige delen av Sogn og Fjordane fylke, omfatter bygdene omkring Sognefjorden og øyene utenfor. Sogn strekker seg fra havet i vest til Jotunheimen i øst.

Sogn omfatter 12 kommuner med i alt 10 675 km2 og 37 075 innbyggere (2015). Administrativt brukes Sogn i dag om Sogn prosti.

Indre Sogn ligger i indre del av Sognefjorden og omfatter kommunene Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal og Luster. Indre Sogn har et samlet areal på 7419 km² og 24 384 innbyggere per 1. januar 2015.

Ytre Sogn omfatter kommunene Gulen, Solund, Hyllestadog Høyanger. Til det tidligere Ytre Sogn prosti hørte videre kommunene Vik og Balestrand; i alt 3256 km2 med 12 691 innbyggere (2015). Lihesten/Lifjellet (777 moh) er et fremtredende landemerke.

Sogn har hatt synkende folketall siden 1960 og synkende andel av fylkets folketall helt siden 1945. I 2015 hadde Sogn 34 % av fylkets befolkning og 57 % av fylkets areal. Største tettsteder er Sogndalsfjøra og Øvre Årdal med henholdsvis 3733 og 3189 innbyggere (2015).

Landskapet i Sogn er berglendt; bare 1,4 % er dyrket jord og 11,8 % produktiv skog. Fra Sognefjorden går trange fjordarmer til begge sider, og fra botnen av fjordarmene fører dype, trange og til dels bratte daler inn mellom fjellene som består av harde, mest gabbroide bergarter. Innerst i Sognefjorden renner flere store og bratte vassdrag ut: Flåmselva, Aurlandsvassdraget, Lærdalselva, Årdalselva og Fortun.

I de ytre strøk når fjellene på øyene noen få steder over 500 moh. Ytterst på fastlandet ligger fjellene 700–800 moh. De ytre strøk er nærmest skogbare. I indre strøk når Store Skagastølstind i Hurrungane 2405 moh. De indre strøk har frodig vegetasjon langs fjordsidene og i de lavereliggende dalene.

Jordbruket i Sogn er basert på husdyrhold og frukt- og bærdyrking. Etter vestlandsforhold er skogbruk av betydning i midtre Sogn, særlig i Sogndal og Lærdal. I ytre strøk drives en del fiske, men fangstene ilandføres i vesentlig grad utenfor distriktet. Atskillig fiskeoppdrett.

Turisme spesielt fra cruise i Sognefjorden har tatt seg opp de senere år.

Sogn har betydelig utbygd vannkraft, det meste i Aurland og Luster, men atskillig produksjon også i Årdal, Lærdal, Høyanger og Vik. Vassdragsutbyggingen har skapt grunnlag for betydelig aluminiumsindustri i Årdal, Høyanger og Vik. Av industri for øvrig merkes særlig næringsmiddelindustri i Sogndal (Lerum Konserves med blant annet landets største fabrikk for saft og syltetøy). Det er noe verkstedindustri, særlig i Ytre Sogn.

Sogn har flere veiforbindelser til Østlandet, Rv. 55 over Sognefjellet til Lom, Rv. 53 over Tyin, E 16 over Filefjell til Valdres, Rv. 52 over Hemsedal og Gol og Rv. 50 Aurland–Hol til Hallingdal. Det går også flere riksveiforbindelser sørover til Hordaland og nordover til Sunnfjord, viktigst er E 39 som krysser Sognefjorden på strekningen Oppedal–Lavik, Rv. 13 med fergeforbindelse Vangsnes–Hella/Dragsvik og Rv. 5 med fergeforbindelsen Fodnes–Mannheller.

I Aurland skjærer Bergensbanen så vidt innom Sogn; sidelinje fra Myrdal til Flåm ved botnen av Aurlandsfjorden. Flyplassen Sogndal lufthamn, Haukåsen, ligger sørvest for Kaupanger.

Ny kraftlinje Aurland-Sogndal over Sognefjorden på 420 kV skal stå ferdig i 2020. Den nye kraftlinja skal både sikre transport av ny kraftproduksjon som er planlagt i Sogn og Fjordane og dekke elektrisitetsforsyningen i Indre Sogn.

Administrativt hovedsenter i Sogn er Hermansverk med fylkesadministrasjonen, fylkesarbeidskontor m.m. Viktigste skole- og handelssenter er Sogndal med blant annet Høgskulen i Sogn og Fjordane og forskningsinstitusjonen Vestlandsforsking. Sykehus i Lærdal.

Navnet kommer av norrønt Sogn, av verbet súga, 'suge', sikter til strøm i fjorden, egentlig navn på Sognefjorden, senere overført på landskapet.