Harr, benfiskart i laksefamilien. Harren lever i ferskvann. Den er særpreget ved temmelig store skjell, liten munn og især ved en høy og lang ryggfinne. Navnet Thymallus henspiller på harrens timianlignende lukt.
Harren har blågrå eller gråbrun rygg, sølvgrå sider med gråaktige lengdestriper, lysere buksider; den store ryggfinnen er blågrå og mørkflekket. Halefinnen har dyp kløft. Det skal være tatt harr i Mjøsa på 2,75 kg, og det er oppgitt en vekt på 3,5 kg for harr fanget i Norge. Det er ellers sjelden å få harr på over 1,5 kg. Høyeste alder på harr som er funnet i Norge, er 15 år.
Den er en typisk elvefisk, selv om den forekommer i mange vann og ofte gyter i stille vann. I motsetning til de fleste laksefiskene gyter harren om våren, i Norge like etter isløsningen, april–juni, ca. 8000 egg som klekkes etter 3 uker. Yngelen lever av dyreplankton; større fisk av insekter, bløtdyr og krepsdyr. Harren foretar lange vandringer i elvene i forbindelse med gytingen; vandringer på opptil 125 km er funnet på merket harr.
Harren er alminnelig på det europeiske kontinent, bortsett fra i Sør-Frankrike, Portugal, Spania og Sør-Italia. Den finnes ikke i Irland. Østover finnes den helt til Uralfjellene.
Innvandring
Harren er innvandret til Norge og lever i vassdrag som en gang hadde forbindelse med Ancylussjøen (Ancylustid): Trysilvassdraget, Glomma og Mjøsa. Menneskene har båret den over fossene i Gudbrandsdalslågen, og derfra har den kommet seg over i Rauma. Ellers har den gjennom svenske og finske vassdrag kommet inn i Norge flere steder i Trøndelag, Nordland og Finnmark.
Fiske, utnyttelse
Harr fiskes med garn og sportsredskap både i åpent vann og på is. Den er en utmerket sportsfisk, særlig fisket med fluefiskeredskap. Den har hvitt kjøtt og er en god matfisk. Harren bør renses snarest mulig etter fangst da den ellers raskt taper sin gode kvalitet.