Ludvig Filip 1, fransk konge 1830–48, sønn av hertug Filip av Orléans (Philippe Égalité).
Ludvig Filip delte sin fars sympatier for den franske revolusjonen, gikk 1792 inn i Dumouriez' hær og deltok i slagene ved Valmy og Jemappes, men i 1793 flyktet han til Østerrike.
Som emigrant flakket han omkring, besøkte bl.a. Norden, kom 1795 helt til Nordkapp, senere til Amerika, og 1800–08 bodde han i Storbritannia.
I 1809 giftet han seg med Marie Amélie, datter av Ferdinand 1. Hans forhold til Ludvig 18 og Karl 10 var kjølig, og under restaurasjonen inntok han en noe tilbaketrukket stilling. Under julirevolusjonen 1830 ble han utropt til riksforstander, og senere samme år ble han valgt til konge.
Hans regjering begunstiget den velstående middelstand og ble støttet av den, men møtte større og større motstand hos de liberale og demokratiske partiene.
Etter 1840 grep Ludvig personlig mer inn i styret, støttet av førsteministeren F. Guizot. Men korrupsjonen i det politiske liv, sammen med en svak og vaklende utenrikspolitikk, svekket stadig «julikongedømmets» og «borgerkongens» anseelse.
Ludvig ble styrtet ved februarrevolusjonen i 1848 og levde sine to siste år i Storbritannia.