Popol Wuj, fra k'iche' (maya-indiansk språk, Guatemala), 'rådsforsamlingens bok', betegnelse på et skrift ført i pennen av ledende k'iche'-indianere kort etter spaniernes erobring av Guatemala, sannsynligvis i perioden 1554–58. Popol Vuh ble da skrevet på k'iche', men med latinske bokstaver. Fordi dette skriftet antas å gjengi eller bygge på en eldre hieroglyfisk tekst som er gått tapt, refereres det også til som «den alfabetiske Popol Vuh».
Dominikanermunken Francisco Ximénez, som kom over dette skriftet i Chichicastenango på begynnelsen av 1700-tallet, foretok den første oversettelsen til spansk. Det var imidlertid først gjennom Charles Etienne Brasseur de Bourbourgs franske oversettelse (1861) at skriftets eksistens ble kjent i videre kretser. Siden er Popol Vuh blitt oversatt til en rekke språk, inklusiv flere av de andre mayaspråkene i Guatemala. Her er boken i de senere årene blitt et viktig symbol for den etnopolitiske mayabevegelsen.
I Popol Vuh berettes det om hvordan gudene skapte verden og om hvordan menneskene ble skapt. Å skape vesener som visste hvordan man skulle ofre og be til gudene viste seg imidlertid å være vanskeligere enn forventet. Det lyktes gudene først med ved det fjerde forsøket, da de formet mennesker av maisdeig. Ellers fortelles det om hvordan guddommelige helteskikkelser klargjorde verden for menneskelig eksistens. Særlig stor plass vies beretningen om tvillingbrødrene Hunahpu og Xbalanque, som senere stiger til himmelhvelvingen og blir til Solen og Månen.
Forfedrene til de viktigste slektsgruppene blant k'iche'-indianerne var blant de første menneskene som levde i verden før den første solrenningen. Det berettes om hvordan de vandret til den mytiske byen Tulan, der de ble gitt retten til å etablere sitt eget kongedømme. Etter å ha vandret videre anla de sin første hovedstad ved fjellet Hacawitz, hvor de befant seg da Solen og Månen for første gang steg opp over horisonten. Senere flyttet k'iche'enes forfedre hovedstaden til K'umarcaaj (Utatlán, nær Santa Cruz del Quiché).
I sin mest opprinnelige (hieroglyfiske) form var Popol Vuh antakelig en foldebok av barkpapir som ble brukt av den politiske og religiøse eliten blant k'iche'ene. Det er sannsynlig at den som andre gamle mayaskrifter inneholdt tidsangivelser basert i mayakalenderen og at en av bokens viktigste funksjoner dermed var å gi eliten varsler om fremtiden. Informasjonen om kalenderdatoer er imidlertid ikke tatt med i den alfabetiske Popol Vuh, som har en mer narrativ (episk) form. Selv om innholdet er av genuint indiansk opphav, er formen altså tilpasset en mer europeisk lesemåte. Grunnen til at den alfabetiske Popol Vuh ble skrevet kan forstås i sammenheng med at spanierne innrømmet visse privilegier for den indianske eliten. Meningen var trolig å underbygge skribentenes tilhørighet til denne eliten.