Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Popol Wuj – også kjent som Popol Vuh

Versj. 4
Denne versjonen ble publisert av Lars Kirkhusmo Pharo 17. november 2016. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Popol Wuj, også kjent som Popol Vuh, kan oversettes med ”rådsboken” på k’iche’-maya. Popol Wuj forteller hvordan verden og mennesket ble skapt og k’iche’ enes tidlige historie.

K’iche’ne (også stavet quiche) var det mektigste mayafolket da spanjolene kom til Mesoamerika på 1500-tallet. K’iche’-folket skapte en stat kalt k’iche’ i høylandet av det området som i dag heter Guatemala, ca. 300 år før spanjolenes erobring altså mellom 1200 og 1225 e. Kr.

Manuskriptets opprinnelse, forfattere og tilhold

I sin mest opprinnelige form var Popol Vuh antakelig en piktografisk-logografisk foldebok av barkpapir eller rådyrskinn som ble brukt av den politiske og religiøse eliten blant k'iche'ene.

Manuskriptet til Popol Wuj ble oppdaget mellom 1701 og 1703 og oversatt til spansk av den k’iche’-talende dominikanermunken Fray Francisco Ximénez (1666 – 1730) i byen Chichicastenango som ligger i høylandet i Guatemala.

Forfatterne av Popol Wuj er anonyme, men manuskriptet til Popol Wuj ble nedskrevet med latinske bokstaver på k’iche’. Det ble gjort av en eller flere k’iche’-aristokrater som tilhørte de tre ættene som regjerte k’iche’-riket til midten av 1500-tallet. Antagelig ble dette manuskriptet nedskrevet mellom 1554 og 1558.

Det originale manuskriptet er tapt. Vi har bare en kopi, men vi vet at det har blitt laget flere av Ximènez’ egen kopi. Denne kopien kalles for Rabinal-manuskriptet som er en avskrift av Ximénez transkripsjon og oversettelse til spansk. Dette manuskriptet har siden 1911, vært i Newberry biblioteket i Chicago, USA.

Ifølge den amerikanske antropologen Robert M. Carmack er det mulig at det originale manuskriptet til Popol Wuj, som Ximenez så ca. 1701, ennå er i besittelsen til k’iche’-ledere i Chichicastenango. Men dette har de benektet overfor Carmack.

Handling

I Popol Wuj skildres det hvordan gudene skapte verden og om hvordan menneskene ble skapt. Å skape vesener som visste hvordan man skulle ofre og be til gudene viste seg imidlertid å være vanskelig. Det lyktes gudene først med ved det fjerde forsøket, da de formet mennesker av maisdeig. Ellers fortelles det om hvordan guddommelige helteskikkelser organiserte verden for menneskelig eksistens. Særlig stor plass vies beretningen om tvillingbrødrene Hunahpu og Xbalanque. Popol Wuj forteller om et ballspill som ble spilt både for å komme til underverden (Xibalba) og mot dødsgudene i underverden. Ballspillet var en del av skapelsesprosessen. Ved hjelp av ballspillet beseirer heltetvillingene, Hunahpu og Xbalanque, dødsgudene i underverden. Solen, månen og stjernene kan bli skapt og tiden kan bli organisert etter kalendrene. Dermed er forholdene blitt lagt til rette for at menneskeheten kan frembringes.

Det berettes deretter detaljert om forfedrene til de viktigste slektsgruppene blant k’iche’ og hvordan de vandret til den mytiske byen Tulan, der de ble gitt retten til å etablere et eget rike. Etter å ha forlatt Tulan anla de sin første hovedstad ved fjellet Hacawitz. Senere flyttet k’iche’enes forfedre hovedstaden til K’umarcaaj (Utatlán, nær Santa Cruz del Quiché).

Oversettelser og ett politisk symbol

Dominikanermunken Francisco Ximénez, som kom over dette skriftet i Chichicastenango på begynnelsen av 1700-tallet, foretok den første oversettelsen til spansk. Det var imidlertid først gjennom Charles Etienne Brasseur de Bourbourgs franske oversettelse (1861) at skriftets eksistens ble alment kjent. Siden er Popol Wuj blitt oversatt til mange språk, deriblant flere av de andre mayaspråkene i Guatemala. Her er boken i de senere årene blitt et viktig symbol for den etnopolitiske mayabevegelsen.

Videre lesning

Christenson, Allen J. 2007. Popol Vuh: The Sacred Book of the Maya:: The Great Classic of Central American Spirituality, Translated from the Original Maya Text. University of Oklaoma Press. 2007.

Colop, Sam. Popol Wuj: versión poética K‘iche‘. Quetzaltenango; Guatemala City: Proyecto de Educación Maya Bilingüe Intercultural; Editorial Cholsamaj. 1999.

Pharo, Lars Kirkhusmo. Myter fra Mesoamerika, “Verdens Hellige Skrifter”. De Norske Bokklubbene. 2007.

Tedlock, Dennis. Popol Vuh: The Definitive Edition of the Mayan Book of the Dawn of Life and the Glories of Gods and Kings, with commentary based on the ancient knowledge of the modern Quiché Maya. Touchstone. 1996.