Karel Čapek, tsjekkisk forfatter og journalist, bror av Josef Čapek, gift 1936 med Olga Scheinpflugová. Čapek studerte språk og filosofi i Praha, Berlin og Paris.
Sammen med sin bror skrev han dikt, lyrisk kortprosa og avisartikler. Hans første samling egne tekster er Martyrsøylen (1917). I 1920 utgav han Moderne fransk poesi i sine egne levende oversettelser. Fra 1917 arbeidet brødrene i samme avis, og i 1921 skiftet begge over til den toneangivende Lidové Noviny. Her skrev han en rekke friske og direkte artikler og fortsettelsesfortellinger. Sammen med broren debuterte han på Nasjonalteatret i Praha med Insektliv (1921), en illusjonsløs, poetisk allegori over menneskelivet som ble en verdenssuksess. Samme år utgav han også dramaet R.U.R (forkortelse for Rossum's Universal Robots) der han introduserte ordet robot, av det tsjekkiske robota, 'pliktarbeid'. Denne skrekkvisjonen av kunstige mennesker som går amok og utrydder menneskeheten, gjorde ham verdensberømt. I romanen Fabrikken for fremstilling av det absolutte (1922; norsk oversettelse Atomkraft på ville vegar, 1959) skrev han humoristisk om atomkraften, men i Krakatit (1924, norsk oversettelse 1949) forutså han allerede atombomben og oppfinnerens maktløshet overfor følgene. Også i dramaene Saken Makropulos (1922, opera av Janáček 1926) og Adam skaperen (1927, sammen med broren) ender oppfinnelser opp med motsatt resultat av hensikten. Det sentrale temaet er konsekvensene av menneskenes overmot.
Tomáš Garrigue Masaryk valgte overraskende Čapek til sin biograf, noe som resulterte i Samtaler med president Masaryk (3 bind, 1928–35, norsk utvalg 1948). Han skrev også eventyr for barn (et utvalg kom på norsk i 1959), aforistiske dagbøker som Et år i min hage (1929, illustrert av broren, norsk oversettelse 1949), en bok om hundehvalpen Dášenka (1933, norsk oversettelse Dasjenka, 1989) flere reiseskildringer, blant annet En reise til Norden (1936, illustrert med egne tegninger; norsk oversettelse 1995) og essays. I romantrilogien Hordubal (1933, norsk oversettelse Hordubal vender hjem, 1950), Meteor (1934, norsk oversettelse 1959) og Et alminnelig liv (1934), blir mennesket betraktet fra forskjellige sider i sitt mangfold og sin begrensning.
Čapek var aktiv i Utvalget for kunst og litteratur ved Folkeforbundet i Genève og den første lederen av tsjekkoslovakisk PEN (1925–35). Han advarte mot nazismen og kommunismen, og skildret i romanen Salamanderkrigen (1936, norsk oversettelse 1938) og i dramaene Den hvite pesten (1937) og Moren (1938), hvorav sistnevnte skulle hatt premiere på Nationaltheatret 9. april 1940, de totalitære tendensene i tiden. En ufullført roman, Komponisten Foltýns liv og verk, ble utgitt i 1939.
Brødrene Čapeks skrifter i 51 bind utkom i Praha 1929–47. Karel Čapeks skrifter utkom i 24 bind 1977–95.
Litteratur
- Gustavsson, Sven m.fl., red.: Karel Capek, 1991 (Uppsala slavic papers, 20), isbn 91-506-0885-1, Finn boken
- Harkins, W.E.: Karel Capek, 1962, Finn boken
- Klíma, Ivan: Karel Capek : life and work, 2002, isbn 0-945774-53-2, Finn boken