CP-symmetri, kombinert ladningssymmetri og speilingssymmetri. I elektromagnetiske vekselvirkninger, gravitasjon og sterk vekselvirkning (kjernekrefter, kvark-gluon vekselvirkning) er de dynamiske likningene symmetriske både under en ladningstransformasjon (alle ladninger bytter fortegn) og en speilingstransformasjon (posisjon og fart for partiklene bytter fortegn). Slik er det ikke i svake vekselvirkninger, som f.eks. i beta-henfall. Derimot mente en at den kombinerte symmetrien skulle være gyldig, dvs. dersom en tok utgangspunkt i en svak prosess som beta-henfall, så skulle en få en like sannsynlig prosess ved å gjøre en speiling og en ladningstransformasjon samtidig.
Seinere (1964) fant en at CP-symmetrien ikke er helt eksakt, idet en fant brudd på CP-symmetrien når nøytrale K-mesoner henfaller til to pi-mesoner. I 1999 påviste en eksperimentelt (på Fermilab. nær Chicago og ved CERN i Sveits) at bruddet på CP-symmetri er litt forskjellig når det nøytrale K-mesonet henfaller til to elektrisk nøytrale pi-mesoner sammenlikna med to ladde pi-mesoner (ett med ladning pluss og ett med ladning minus). I 2001 er brudd på CP-symmetrien også sett eksperimentelt i henfall av B-mesoner. Disse eksperimenta ble utført ved SLAC i California, KEK (nasjonalt japansk høgenergi-laboratorium) og ved Fermilab. Se antimaterie og elementærpartikkelfysikk.
I 1999 påviste en eksperimentelt (på Fermilab. og ved CERN) at bruddet på CP-symmetri er litt forskjellig når et nøytralt K-meson henfaller til to elektrisk nøytrale π-mesoner, sammenlignet med to ladede π-mesoner (ett med ladning pluss og ett med ladning minus). Denne effekten kan, iallfall et stykke på vei, forklares innenfor standardteorien for elektrosvak- og sterk vekselvirkning (Standardmodellen). Det er foreløpig uklart om det i tillegg trengs (hittil hypotetisk) ny fysikk utover Standardmodellen for å forklare denne effekten. I 1999 ble det også påvist på CERN et direkte brudd på T-symmetri ved desintegrasjon av nøytrale K-mesoner. (Dersom engår ut i fra at CPT-teoremet er gyldig, vil et CP- brudd indirekte implisere T-brudd. Men nå er det altså også påvist direkte). I 2001 ble det påvist brudd på CP-symmetri ved henfall av B-mesoner (ved SLAC og Fermilab i USA og ved KEK i Japan).
En konsekvens av bruddet på CP-symmetri er at fermioner vil ha et elektrisk dipolmoment. Dette er en svært liten effekt. Mens et nøytron har et magnetisk dipolmoment av størrelsesorden ett Bohr-magneton , har en funnet eksperimentelt at et elektriske dipolmoment må være mindre enn 10^{-12} Bohr-magnetoner. Innafor Standardmodellen for elementærpartikkelfysikk viser teoretiske beregninger at det elektriske dipolmomentet for nøytronet er av størrelsesorden 10^{-17} Bohr-magnetoner. Om det elektriske dipolmomentet til nøytronet måles til å være større enn dette, er det et signal om at det finns "Ny Fysikk" utover Standardmodellen, dvs. at Standardmodellen må suppleres , f.eks. med nye partikler og vekselvirkninger.
Et opplagt brudd på CP-symmetri ser vi fordi universet består av (nesten) bare materie. En regner med at det ved Big Bang ble skapt like mye anti-materie som materie, men at antimaterien annilerte mot materie og at materien vi ser nå er et overskudd av materie som skyldes CP-brytende effekter!