Freising-fragmentene er de eldste bevarte tekster på slovensk og de eldste slaviske tekster skrevet med latinske bokstaver.
Fragmentene består av tre tekster. To av dem er skriftemålsformularer, og én er en skriftemålshomilie. Tekstene ble oppdaget i en latinsk codex, i Misjonshåndboken til biskop Abraham von Freising (957 - 993). Fragmentene dateres til årene 972 - 1039 og knyttes til bispedømmet Freisings misjonsvirksomhet i det slovenske alpelandskapet Kärnten. Fragmentene ble oppdaget i 1807 i Bayerische Staatsbibliothek i München hvor de fortsatt oppbevares.
Freising-fragmentene har hatt stor betydning for den slovenske nasjonale identitet. Fragmentene skriver seg fra samme tidsrom som flere av de gammelkirkeslaviske tekster. Og ettersom den tidlige slaviske misjonsvirksomhet fant sted i nærliggende Pannonia, ble det tidligere hevdet av forskere som Kopitar og Miklošič at gammelkirkeslavisk var å anse som gammelslovensk. Dette synspunkt er nå forlatt. Det er nå almen enighet om at gammelkirkeslavisk oppstod på sydvestlige Balkan på 800-tallet med utgangspunkt i de slaviske dialekter ved byen Thessaloniki.