Versj. 8
Denne versjonen ble publisert av Marit Sjelmo 1. januar 2017. Artikkelen endret 12 tegn fra forrige versjon.

Jorge Luis Borges, argentinsk forfatter og oversetter, direktør for nasjonalbiblioteket i Buenos Aires fra 1955 til 1973. Borges regnes blant 1900-tallets aller mest betydningsfulle forfattere, og i 1979 ble han tildelt den spanskspråklige litteraturens høyeste æresbevisning, Premio Miguel de Cervantes. I Norge er han mest kjent for sine komplekse og kjølig humoristiske noveller.

Borges ble født i Buenos Aires i et hjem hvor litteratur og språk var selvsagte deler av oppveksten hans. Hans far hadde et stort bibliotek, og han vokste opp med å snakke både spansk og engelsk. I ettertid har Borges blitt omtalt som et slags vidunderbarn innenfor litteraturen på samme måte som Mozart og Schubert var det innen musikken – blant annet heter det at han kunne å lese og skrive innen han var fire år, og at han oversatte Oscar Wildes novelle «Den glade prinsen» som 11-åring. Da han var 15 år flyttet familien til Sveits fordi faren trengte legebehandling for en øyesykdom. Her lærte Borges seg fransk på skolen og tysk på eget initiativ, og som voksen behersket han altså fire språk.

Borges begynte tidlig å utgi essays og litteraturkritikk, og var både bidragsyter og primus motor for flere litteraturtidsskrifter gjennom hele sitt liv. Da familien flyttet til Spania i 1919 kom han i kontakt med den avantgardistiske ultra-bevegelsen, en litterær strømning som skulle sette sitt preg på hans forfatterskap, og som han tok med seg i bagasjen da familien vendte tilbake til Argentina i 1921.

Borges var en utpreget språklærd forfatter, og interessen for språk, litteratur og gamle kulturer er et gjennomgangstema i hans forfatterskap. Som voksen begynte han for eksempel å studere gammelengelsk og norrønt, og interessere seg for den germanske episke diktningen og Edda-diktningen i særdeleshet. Tekstene hans kjennetegnes av en intellektuell lek med sjangre, metaforer, doble betydninger, speilinger og selvmotsigelser. Han skrev i et klart, knapt og presist språk, uten unødvendige utbroderinger, og i tekstene hans finner vi en tørr og kjølig humor, alltid subtilt poengtert.

I Norge, som i resten av verden utenfor Sør-Amerika, er Borges kanskje først og fremst kjent for sine noveller. Fortellingene hans klassifiseres gjerne som fantastiske, selv om det kunne vært like beskrivende å kalle dem surrealistiske, filosofiske, mystiske eller drømmeaktige. I novellen «El otro» (den andre, 1975), sitter for eksempel jeg-fortelleren på en parkbenk, og innser at den unge gutten som sitter ved siden av ham er ham selv som tenåring. Den unge gutten befinner seg på en benk i Genéve på begynnelsen av 1900-tallet, mens han selv sitter ved en elv i Boston i 1969. Idet han innser hvem gutten er, forsøker han å overtale ham om at de virkelig er samme person, men gutten stiller seg i begynnelsen sterkt tvilende. Denne udramatiske måten å fremstille det fantastiske på er typisk for Borges.

I tilsynelatende kontrast med den intellektuelle interessen for språk, historie og klassisk litteratur, var Borges en svært ivrig leser av krim. Sammen med sin venn og kollega Adolfo Bioy Casares både skrev, oversatte og utga han et stort antall krimfortellinger i løpet av sin litterære karriere. Krimsjangeren var i all hovedsak et engelskspråklig fenomen tidlig på 1900-tallet, og Borges ble en av de tidligste og viktigste formidlerne av denne litteraturen for et søramerikansk publikum. Detektiven og gangsteren er to skikkelser som går igjen i flere av fortellingene hans, ikke minst i den svært kjente «Døden og kompasset» fra 1942.

Borges skrev både essays, litteraturkritikk, poesi og noveller, og oversatte dessuten skjønnlitteratur til spansk fra både engelsk og fransk. Han ble utnevnt til direktør for Argentinas nasjonalbibliotek i 1955, en posisjon han beholdt fram til 1973, til tross for at han mot slutten var nesten helt blind. En annen svært viktig måte Borges bidro til søramerikansk litteratur på var ved å opptre som bindeledd og litterær formidler. Han var en utrettelig forkjemper for andre forfattere, og hjalp, «oppdaget», og sørget for å få utgitt, mange unge søramerikanske forfattere som senere har oppnådd stor suksess (for eksempel Adolfo Bioy Casares, Julio Cortázar og María Luisa Bombal). Både forfattere i og utenfor den spanskspråklige litteraturen, som for eksempel Umberto Eco, J.M. Coetzee og Roberto Bolaño, har oppgitt Borges som litterært forbilde.

Fervor de Buenos Aires. Buenos Aires, 1923. Dikt

Luna de enfrente. Buenos Aires, 1925. Dikt

Inquisiciones. Buenos Aires, 1925. Essays

Ficciones. Buenos Aires, 1944. Norsk utgave: Labyrinter. Oslo, 1964. Oversatt av Finn Aasen. Noveller

El Aleph. Buenos Aires, 1949. Noveller

El informe de Brodie. Buenos Aires, 1970. Noveller

El libro de arena. Buenos Aires, 1975. Norsk utgave: Kongressen. Oslo, 1978. Oversatt av Mona Lange. Noveller

Antiguas literaturas Germánicas. Mexico City, 1951. I samarbeid med Delia Ingenieros. Norsk utgave: Den norrøne litteratur. Oversatt av Hans Erich Lampl og Niels Magnus Bugge. Oslo, 1969. Sakprosa

Borges – fra A til Z. Oversatt av Kjell Risvik. Oslo, 1979. Korttekster

Dikt. Oversettelse og utvalg ved Lasse Midtun. Oslo, 1988. Dikt

Samlede fiksjoner. Oversatt av Kjell og Kari Risvik. Oslo, 2010. Noveller

Argentina

Ultraisme

Avantgarde

Adolfo Bioy Casares

Kriminallitteratur

Fulltekst til Den norrøne litteratur hos Nasjonalbiblioteket

Fulltekst til Dikt hos Nasjonalbiblioteket

Fulltekst til Kongressen hos Nasjonalbiblioteket

Intervju med Borges i The Paris Review

Agora 04/2010. Temanummer om Jorge Luis Borges

Christ, Ronald. «Jorge Luis Borges» The Art of Fiction no. 39 i The Paris Review, utgave 40, våren 1967

Landro, Jan H. Jorge Luis Borges. Oslo, 1994

Lindstrom, Naomi (red.). Jorge Luis Borges : a study of the short fiction. Boston, 1990

Williamson, Edwin (red.). The Cambridge Companion to Jorge Luis Borges. Cambridge, 2013