Mohammed Dib, algerisk forfatter. Han regnes som en av grunnleggerne av moderne algerisk litteratur. Som ung var han lærer og journalist i hjemlandet. Under andre verdenskrig arbeidet han en tid for de allierte styrkene i Nord-Afrika. Senere var han blant annet medarbeider i Algeries mest kjente kommunistiske avis. I 1959 ble han utvist fra Algerie; han fikk opphold i Frankrike og hadde etter dette bare noen få besøk i hjemlandet.
Et forfatterskap i utvikling
Karakteristisk for Dib er hans store evne til kunstnerisk fornyelse. De tidligste romanene og novellene belyser særlig den våknende sosiale og kulturelle bevissthet som er typisk for det moderne Algerie. Dette ser man ikke minst i trilogien La grande Maison (1952, «Det store huset», L'Incendie (1954, «Brannen») og Le Métier à tisser (1957, «Veveryrket»), der formen er naturalistisk. Fra og med 1960-årene fikk Dibs romaner et mer surrealistisk og drømmeaktig preg. Dette gjelder ikke minst Qui se souvient de la mer (1962, «Den som minnes havet»), som er en av hans mest kjente bøker.
Dib og Finland
I 1975-76 var Dib lærer ved U.C.L.A.-universitetet i California. Stoff fra dette oppholdet ligger til grunn for erindringsboken L. A. Trip (2003). På 1980-tallet bodde han periodevis i Finland, der han blant annet tok del i arbeidet med å oversette finsk litteratur til fransk. Her fikk han stoff til den såkalte «nordiske trilogien» som består av romanene Les terrasses d'Orsol (1985, «Terrassene av Orsol-stein» Le Sommeil d'Eve (1989, «Evas søvn») og Neiges de marbre (1990, «Snø av marmor»).
Dib utga også skuespill, noveller, diktsamlinger og barnebøker. Av diktsamlinger kan nevnes L'Enfant-jazz (1998, «Jazz-barnet»). Dibs lyrikk er særlig en hyllest til den sanselige kjærligheten. Hans samlede dikt utkom i 2007. Dib mottok en lang rekke litterære priser, blant annet var han den første nordafrikaner som fikk «Det franske Akademis store pris for frankofon litteratur» (1994). Han ble en rekke ganger foreslått for Nobelprisen i litteratur.