En galaksehop er en samling av galakser. De fleste galakser er samlet i hoper med fra noen få til flere tusen medlemmer. Vår galakse tilhører galaksehopen Den lokale gruppe, som består av over 50 galakser.
Galaksene i en hop holdes samlet av de innbyrdes tyngdekreftene mellom galaksene i hopen. Mellom galaksene i en hop finnes store mengder tynn gass. Siden denne gassen er svært varm, opp mot 100 millioner grader, sender den ut røntgenstråling, som har mye kortere bølgelengde enn synlig lys.
Galaksehoper inneholder store mengder mørk materie som bare kan påvises indirekte. Gravitasjonsfeltet fra den totale mengden materie i en galaksehop kan påvirke lys fra objekter som ligger enda lengre borte fra oss enn hopen, på en måte som kan skape optiske illusjoner. Dette er kjent som gravitasjonslinsing.
Typer
De regulære galaksehopene er sfærisk symmetriske med sterk sentral konsentrasjon; de fleste medlemmer er elliptiske galakser. Best kjent er Comahopen og Corona Borealis-hopen. De irregulære er uregelmessige og viser liten konsentrasjon mot sentrum; her finner man alle typer galakser. Dobbelt eller trippelsystemer er meget vanlig. Best kjent er Virgohopen. Det later også til at galaksehoper har en tendens til å være samlet i større systemer: hoper av hoper; også kalt superhoper. Den lokale gruppe og Virgohopen er medlemmer av samme superhop.