Falsk nyhet, fremstilling som ser ut som nyhetssak, men som i virkeligheten er desinformasjon, reklame eller bare tull og tøys. Fremstillingene benytter vanlige journalistiske virkemidler for å fange oppmerksomhet og skape tillit og kan derfor være svært effektive virkemidler i ulike typer påvirkningsarbeid.
Falske nyheter har en lang historie og kan ikke knyttes til noen bestemt ideologi eller teknologi. Samtidig er det slik at økt kunnskap om meningsdannelse og mediebruk samt tilgang til ulike typer informasjonsteknologi har gjort det enklere å produsere og formidle slike fremstillinger nå enn tidligere.
For eksempel er det i 2017 vanlig å spre slike saker ved hjelp av sosiale medier. Det er også relativt enkelt å få dem publisert ved hjelp av falske nettaviser, det vil si hjemmesider som ser ut som nettaviser, men som ikke drives etter anerkjente redaksjonelle prinsipper.
Bruken av begrepet falske nyheter har økt drastisk etter innsettelsen av Donald Trump som USAs president, og ble kåret av australske Macquaire Dictionary til årets ord for 2016. Trump har en rekke ganger beskyldt nyheter som er kritiske til ham og hans politikk for å være falske nyheter.
Litteratur
- David Uberti: The real history of fake news. Columbia Journalism Review 2016.
- H. Allcott og M. Gentzkow: Social Media and Fake News in the 2016 Election, National Bureau of Economic Research, Working Paper, 2017.