Represalier, gjengjeldelse, hevn.
I folkeretten betegner represalier de handlinger som en stat foretar i det øyemed å gjengjelde en virkelig eller påstått folkerettskrenkelse, og som etter sin art selv er folkerettsstridige, men ansees rettferdiggjort ved krenkelsen. Represaliene kan bestå i bruk av våpenmakt mot den stat hvis krenkelse skal gjengjeldes, eller mot enkelte av dens borgere, eller i fredstid ofte beslagleggelse av deres eiendom eller tilgodehavender.
Represalier kan bare være rettmessige under visse vilkår. Det må selvsagt foreligge en virkelig rettskrenkelse som grunn, og den annen stat må være advart og forhandlinger forsøkt. Represalier må ha som sitt formål å tvinge rettsbryteren til å avstå fra sin rettsstridige atferd, og kan ikke fortsettes etter at dette er oppnådd. At represaliene i omfang bare skal svare til den krenkelse som gjengjeldes, kan ikke forlanges. Etter Genèvekonvensjonene av 1949 er represalier mot sivilbefolkningen under krig forbudt som alminnelig regel, likeså mot krigsfanger, syke og sårede.
Jfr. retorsjon.