Typografi, 1. Utforming og teknisk behandling av (hovedsakelig) tekstlige budskap; 2. den visuelle formen på trykt tekst.
Viktige problemstillinger i typografien er leselighet og tilpassing av formen til innholdet gjennom valg av skrift, skriftstørrelse, linjelengde, linjeavstand, farger osv., samt tilpasning av tekst- og bildeflater til papirflaten og plassering av de enkelte elementer. Ofte må hensynet til optimal leselighet vike for krav om formmessig uttrykk.
Frem til den digitale teknologien revolusjonerte den grafiske bransjen på 1990-tallet, var typograf en beskyttet yrkesbetegnelse i Norge med en formalisert yrkesutdannelse. Fagområdet typografi omfattet kunnskap om utforming av tekst basert på relativt enkle regler samt innsikt og ferdighet i teknisk utførelse. Faget var beskyttet gjennom arbeidslivsavtaler og gjennom den tunge og kompliserte produksjonsprosessen som krevde kostbart utstyr, store investeringer og fagkunnskap.
Med digitalteknologien ble den tekniske prosessen tilgjengelig for alle; tekstteknologien er nå blitt integrert med bildeteknologi, sideombrekking og trykkformfremstilling er blitt én, sammenhengende produksjonsprosess under betegnelsen førtrykk. «Typografi» har delvis endret innhold, og tekstutforming er nå en del av den totale designprosessen der kunnskap om design og visuell kommunikasjon spiller en større rolle.
Litteratur
- Rannem, Øyvin: Typografi og skrift, 2005.