Adalbert, tysk erkebiskop. Han stod høyt i gunst hos keiser Henrik 3, som han ledsaget på flere krigstog. 1043 ble han erkebiskop av Bremen-Hamburg, et erkebispedømme som dengang omfattet de skandinaviske land og størstedelen av Nord-Tyskland. Han sendte misjonærer til Finland, Grønland og Orknøyene og søkte å gjøre sin kirkeprovins til et nord-europeisk patriarkat, mest mulig uavhengig av paven i Roma.
Under keiser Henrik 4s mindreårighet var han som dennes formynder den egentlige styrer i Tyskland. Også som myndig betraktet Henrik 4 ham som sin beste rådgiver og lønte hans tjeneste fyrstelig med store gaver av krongodset. Hans maktstilling vakte slik uvilje blant rikets fyrster og øvrige stormenn at keiseren 1066 ble tvunget til å fjerne ham fra hoffet. Allerede i 1069 ble han kalt tilbake, men støtte på motstand både hos paven og i de nordiske riker. Han ble begravd i domkirken i Bremen. Hans liv og virke er beskrevet av Adam av Bremen.