Schlippes salt er natriumtetratioantimonat(V)nonahydrat, også kalt natriumsulfantimonat. Strukturformelen er Na3SbS4·9H2O.
Saltet kan fremstilles fra natriumsulfid, svovel og antimonsulfid:
3 Na2S(s) + 2 S(s) + Sb2S3(s) + 9 H2O(l) → 2 Na3SbS4·9 H2O(s)
Saltet krystalliserer i lysegule, tetraedriske krystaller.
Saltet ble første gang fremstilt av Johan Karl Friedrich von Schlippe (1798–1867) i 1820. Han hadde startet i apotekerlære og oppdaget denne forbindelsen da han var amanuensis hos Eilhard Mitscherlich i Berlin. Det er derfor oppkalt etter Schlippe. Etter læreårene i Berlin dro Schlippe til Russland hvor han arbeidet som kjemiker i forskjellige bedrifter.
Krystallstrukturen av Schlippes salt ble bestemt i 1978 og et utsnitt er vist. SbS43– er et tetraeder og hver natriumion er bundet til seks vannmolekyler i et noe deformert oktaeder.
I dag har Schlippes salt historisk interesse, og da særlig for kjemikere da Schlippes salt dukker opp i siste vers i en kjemisk elskovsvise som gjerne synges på kjemikerfester:
er da mit ønske galt,
skal håbet Na3SbS4·9H2O?
vandre i ensom stand ...
Visen er skrevet på dansk av nordmannen Johan Fredrik Gram til Det første nordiske kemikermøte i København i 1920. Siste linje i først vers er Al2O3 og himmel. Det skal synges Ler jord og himmel. jeg livets Cx i det andre verset skal synges jeg livets diamant.